|
HVORFOR STARTE EN DES-KLUBB?
Nå er du kanskje fremdeles ung og vital. Det er likvel på sin plass å begynne å tenke på hvordan du ønsker
å bo når du blir eldre.
Kravene til bolig vil forandre seg med årene, og ved å planlegge i tide, kan du selv sørge for å skaffe deg en
velegnet bolig når du finner tiden moden.
Stadig flere beholder vitalitet og helse langt inn i pensjonistalderen. Ikke alle ser på institusjon eller
trygdebolig som det mest ønskelige alternativ.
De Eldres Boligspareklubb har som sitt mål å sørge for at eldre mennesker kan få sine egne boliger. Rimelige
og sentrumsmare boliger der de kan klare seg selv med det meste i kontaktskapene, gode og trygge miljøer. Man er fortsatt herre i eget
hus og kan løse fellesoppgaver i samarbeid med de øvrige beboere.
Dette Informasjonsskriftet fra DES-Norge gir svar på det meste om hvordan vi starter opp en DES-klubb. Har du
spørsmål - ta kontakt med DES-Norge.
LYKKE TIL!
Samarbeidende DES-klubber i Norge
Bildene viser noen boliger fra medlemsklubben
Vil du vite mer, ta kontakt med DES-Norges sekretariat. Tlf. 22 41 83 53
Bygging av tilrettelagte
boliger for seniorer er god kommunal økonomi
DES-klubbene bidrar til å dekke kommunens
behov for seniorboliger. Kommunene bør tilrettelegge med sentrale tomter når nye prosjekter planlegges.
(Forsker Ivar Brevik)
Seniorene synes å være underveis med en bred orientering mot fellesskap og tilgjengelighet i vid forstand:
-generelt stor bevissthet om og
interesse for å bo med tilgjengelighet i vid forstand.
-utbredt ønske om å bo i tilrettelagte
boliger eller omsorgsboliger i privat eller offentlig regi om en skulle bli skrøpelig
-uventet nysgjerrighet i forhold til
fellesskapsboliger
Disse tre klare retningene i
preferansebildet er et alen av samme stykke:
ønsket om herredømme og kontroll med eget liv - om å klare seg sjøl på egne premisser.
De reflekterer seniorenes bevissthet,
vilje og evne til å ta hånd om egne boforhold for derigjennom å styrke mulighetene til å klare seg sjøl, også om en skulle
bli svært skrøpelig.
Frykten for sykehjemmet hos eldre har lite
med sykehjemmet å gjøre, men er fundamentalt knyttet til tanken om ikke lenger å evne å klare seg sjøl - å miste
herredømme over eget liv.
Det er dette som dypest legger til grunn for
manges orientering mot å skaffe seg tilgjengelig bolig i egen regi. Og det er samtidig denne innsikten som ligger til grunn for den
enkle hovedmålsettingen for norsk eldreomsorg de 30 siste årene: legge til rette for at den enkelte "kan gis anledning til å bo
hjemme så lenge som mulig".
START AV EN
DES-KLUBB
Et arbeidsutvalg bestående av representanter
fra interessegruppene som vil starte dette DES-prosjektet settes sammen. Vi tenker oss at interessegrupper som vil få i gang
DES-prosjektet består av stedets bank, kommune (for eksempel eldreråd) pensjonistforeningen og eventuelt andre
foreninger eller personer som er interessert i å stifte en DES-klubb.
Når arbeidsutvalget er etablert, bør det ta
kontakt med DES-Norge for å få litt bistand i forbindelse med utarbeiding av vedtekter og praktiske tips ved oppstart av en
DESklubb. Videre må arbeidsutvalget se til at det er villige kandidater til de forskjellige styreverv i klubben som skal startes.
Deretter innbyr arbeidsutvalget til stiftelsesmøte hvor DES-klubben stiftes og hvor vedtekter, styremedlemmer og kontingent blir
fastlagt/valgt. Vi anbefaler at klubben etablerer en spareordning for medlemmene i stedets bank.
En nystartet DES-klubb vil naturlig arbeide
for å gjennomføre/realisere et byggeprosjekt, og klubbens styre kan med fordel utgjøre en byggekomité. Det å kunne forberede og
deretter realisere/gjennomføre et byggeprosjekt er DES-klubbens viktigste oppgave. Byggekomiteen må via kommunen eller tomteeiere
finne frem til en egnet byggetomt. I enkelte tilfeller kan klubben søke samarbeid med boligutbygger og få etablert et DES-prosjekt
på deler av utbyggers område. Et eksempel på utbygger som gjerne deltar på denne måten er Selvaag.
Informasjonshefter
fra DES- Norge
DES-Norge har utgitt flere hefter om arbeidet
i DES-klubbene. Her følger en oversikt over disse:
1.
Bygging av tilrettelagte boliger for seniorer er god kommunal økonomi av forsker Ivar Brevik. (Nr. 1 - 2008)
2.
Forslag til vedtekter for DES-klubber og DES-borettslag. Revidert i henhold til ny lov om borettslag av 6. Juni 2003 nr.
39. (Nr. 2 -2009)
3.
Spørsmål om utøvelse av stemmerett i klausulerte borettslag tilknyttet DES-klubbene. (Nr. 1 - 2010)
4.
Start av DES-klubb. (Nr. 3 -2010)
Klubber som har tilgang til DES-Norges
Hjemmeside: www.des-norge.no vil kunne kopiere flere eksemplarer av heftene. Du kan også ta kontakt med DES-Norge for å få tilsendt
heftene.
Forslag til vedtekter for DES-klubber og DES-borettslag.
En av de viktigste oppgaver DES-Norge har er å utarbeide forslag til vedtekter for klubb og borettslag. Dette er
særlig aktuelt etter revideringen av Lov om Borettslag i 2003.
Vårt forslag til vedtekter tar hensyn til de spesielle bestemmelser som gjelder både DES-klubber og
DES-borettslag:
Endringer av vedtektene i de enkelte borettslag er ikke gyldig uten samtykke av styret i DES-klubben. (jfr.
vedtekter for DES-klubb § 7)
1. Vedtektsbestemmelsene som gjelder vilkårene for å bli andelseier i laget.
2. Vedtektsbestemmelsene som gjelder forkjøpsrett.
3. Vedtektsbestemmelsene om pris ved overføring av andel.
Forholdet til borettslagslovene:
For så vidt ikke annet følger av disse vedtekter, gjelder reglene om lov om borettslag av 6. juni 2003.
DES-Norge kan kontaktes ved spørsmål om ajourføring av lover og ved start av klubber.
LOV OM
BORETTSLAG (BORETTSLAGSLOVEN)
§13
"Uten hinder av bestemmelsene i paragraf
4 første ledd og paragraf 12 første ledd kan kommunen eller institusjon eller sammenslutning med særlige oppgaver innen
boligsektoren med departementets samtykke eie opptil alle andeler i et borettslag i den tid som antas nødvendig for å utarbeide og
gjennomføre plan som nevnt i paragraf 25. Departementet kan på nærmere fastsatte vilkår samtykke i at et borettslag som her er
nevnt, mottar borettsinnskudd fra dem som får tilsagn fra kommunen eller vedkommende institusjon eller sammenslutning om å overta
andelene."
"Når særlige, grunner
foreligger, kan departementet samtykke i at det i vedtektene fastsettes vilkår for å være andelseier. Bare i de tilfelle hvor
departementet har samtykket i at det i vedtektene fastsettes vilkår for å være andelseier, kan borettslaget fastsette regler for
prisregulering. En slik prisregulering kan bare fastsettes dersom samtlige andelseiere er enig om det."
DES-Borettslag
Et fellesskap skal dannes og "Grendestue" planlegges
Når et borettslag planlegges, er det viktig å ha i tankene at borettslaget også skal fungere som et sosialt
samlende element for de som bor der. Dette er særlig viktig for DES-borettslag som er beregnet for eldre - som kanskje har spesielle
behov for jevnlig kontakt med andre mennesker. Da vil et felles samlingspunkt "grendestue", uten tvil være en del av dette
samlende element som vil heve livskvaliteten til beboerne.
En slik "grendestue" i borettslaget vil selvsagt øke felleskostnadene og derved fordyre hver enkelt
boenhet. Erfaringene viser likevel i det lange løp at dette vil øke verdien av leilighetene, samtidig som borettslaget blir mer
attraktivt.
Planlegging
Byggekomiteen må, i samarbeid med arkitekten, tidlig i planleggingsfasen ha i tankene at grendestuen skal være
en del av borettslaget og mest mulig sentralt i forhold til leilighetene. Tomtens beskaffenhet har stor betydning. For eksempel på en
"skråtomt" vil det være naturlig og billigst å plassere grendestuen i sokkeletasjen, og om mulig med direkte tilgang til
uteareal som også kan benyttes til sosial aktivitet.
For at ikke enhetskostnadene (kr/leilighet) skal bli for høye, bør ikke borettslaget bestå av færre enn 20 -
25 boenheter. Dessuten må man fra starten av planleggingen ha klart hva grendestuen skal inneholde. Et toilett er en selvfølge. Et
minimum bør være en storstue med kjøkken. Som en enkel regel kan beregnes ca 2 - 2,5 m2 pr. boenhet. Kjøkkenet bør
inneholde standardutrustning pluss plass til komfyr, oppvaskmaskin og kjøleskap. I tillegg må byggekomiteen ha klart for seg om
grendestuen skal inneholde andre fasiliteter som for eksempel:
Et lite møterom - som med riktig innredning også kan fungere som gjesterom.
Hobbyrom.
Frisørsalong med muligheter for fotpleie.
Arkivrom.
For at en slik grendestue skal fungere etter sin hensikt og bli et sosialt samlingspunkt for beboerne, må styret
for borettslaget sørge for at det blir valgt en huskomité som skal ha ansvar for drift og tilsyn med lokalene. Dessuten kan denne
komiteen ha ansvar for fellesarrangementer for beboerne. Slike tiltak kan være: allmøter, julebord, grillaften og lignende.
En slik grendestue er selvsagt en stor investering for ethvert borettslag. Erfaringen viser
imidlertid at slike lokaler blir benyttet, og at beboerne setter stor pris på å ha dette som et samlingssted.
Det viser seg også at det er muligheter for inntekter på grendestuen ved utleie til private
arrangementer for beboerne, jubileer og lignende. Med visse begrensninger kan det også leies ut til interessenter utenfor
borettslaget. Inntekter for utleie og ved utlodning på fellesarangementene kan gi huskomiteen midler til innkjøp av nødvendig utstyr
til grendestuen.
Alt dette vil være med på å gi beboerne et eierforhold til grendestuen.
Ønsker du å vite mer, vennligst ta kontakt med DES-Norges sekretariat: Nedre Slottsgt. 7,
0157 Oslo, Tlf. 22 41 83 53, -faks 22 33 23 48 - E-post: desnorge@online.no.
Formålet med DES-klubben er å fremskaffe gode og praktiske boliger til rimelige priser for
klubbens medlemmer.
Mange skaffer til veie egenkapital for innskuddet ved å selge sin nåværende bolig, men husk det er
medlemmenes sparing som kan gi banken/låneinstitusjonen grunnlag for å yte lån til borettslaget med gunstige betingelser for
nedbetaling.
Etter at DES-klubben er startet, bør man straks begynne arbeidet med å forberede boligprosjekter
med dannelse av DES-borettslag, - selv om konkrete byggeplaner ennå ikke foreligger. Dette for å sikre seg at vedtekter for klubben
og borettslaget gir en uangripelig binding. Vi må være helt trygge på at rimelige og tilrettelagte boliger ikke blir utsatt for fri
prisdannelse og urettmessige gevinster ved overgang til nye eiere. Det er noe vi dessverre har sett tendenser til i de senere år. Om
så skulle skje, har hele ideen bak DES-klubben og dens virksomhet vært spolert.
Betryggende forslag til vedtekter for DES-klubber og DES-borettslag er utgitt av DES-Norge, revidert
i henhold til ny lov om borettslag av 6.juni 2003 nr. 39. Du vil også finne forslaget til nye vedtekter på vår hjemmeside www.des-norge.no
Våre forslag til vedtekter tar hensyn til de spesielle bestemmelser som bør gjelde for både DES-klubber og DES-borettslag. Det må
være samsvar mellom vedtekter i klubber og borettslag når det gjelder vilkårene for å bli andelseier i laget, forkjøpsrett, pris
ved overføring av andel og forholdet til borettslagslovene.
Svært viktig:
Endringer av vedtektene i de enkelte borettslag er ikke gyldige uten samtykke av styret i DES-klubben!
Start av en DES-klubb er krevende. Vi må alle trekke lasset. Vi ønsker lykke til med joben!
|
