SAMARBEIDENDE DES-KLUBBER I NORGE
*
  Informasjonsskriv    Nr 2 - 2014  *

 

 

Granfos konferanse-
senter

 

Innkalling til Generalforsamling mandag 5. mai 2014
Granfos konferansesenter, Granfos Næringspark, Bygg H, Vollsveien 13, Lysaker
(se kartskisse på vår hjemmeside)
Hver medlemsklubb kan møte med to representanter.
DES-klubber som innbys som observatører kan møte med en representant.
Registrering av deltagerne skjer fra kl. 09:30 slik at vi kan starte opp møtet kl. 10:00

Innhold:

Årsmøtet | Årsberetning 2013 | Regnskap 2013 | Revisjonsberetning |
 Budsjett 2014 | Valgforslag | Aktuelle utklipp

      VIKTIG  MELDING!

Informasjonsheftet blir sendt din DES-klubb i bare to eksemplarer. Grunnen til dette er de store portoutgiftene. Klubber som har tilgang til DES-Norges Hjemmeside: www.des-norge.no vil kunne skrive ut flere eksemplarer av skriftet.

Adresseendringer må meldes til DES-Norge slik at Informasjonsheftet blir sendt til riktig adresse.

 

Besøksadresse: Akersgata 47/49,  0180 OSLO. Telefon:  33 45 94 66 eller 481 16 043 (styret)
Avtaler med advokat Lyngtveit:  
22 00 79 30 eller 901 96 384
Post: DES-Norge, Postboks 6748 St. Olavs plass, 0130 OSLO E-post: post@des-norge.no 
Bankgiro: 1607 44 31228 Organisasjonsnr: 990 753 903

 


MEDLEMSKONTINGENTEN

Vi minner om at kontingenten er forfalt til betaling
Kontingenten innbetales til konto 1607 44 31 228
med kr. 30.- pr. medlem pr.1. januar.


 

Det innkalles herved til årsmøte i Samarbeidende DES-klubber i Norge

MANDAG  5. MAI 2014

Granfos konferansesenter, Granfos Næringspark, Bygg H, Vollsveien 13, Lysaker

Av praktiske grunner ber vi om bindende påmelding til DES-Norges sekretariat.
Deltageravgiften kr. 250.- innbetales til konto
1607 44 31228 ved påmelding
innen 12. april 2014


TIDSSKJEMA FOR ÅRSMØTET

Kl. 09:30 Registrering av deltagere/kaffepause m/kake

GENERALFORSAMLINGEN

KL. 10:00 Opprop på grunnlag av påmeldinger.

  • Presentasjon av nye klubber

  • Saker til behandling etter vedtektenes § 5

  • Generalforsamlingen avsluttes

Etter vedtektenes § 5 vil følgende saker bli behandlet:

  • 1. Konstituering
  • 2. Årsberetning
  • 3. Regnskap med revisors beretning
  • 4. Fastsettelse av kontingent
  • 5. Godtgjørelse til styrets medlemmer
  • 6. Innkomne forslag
  • 7. Valg av styre:
    • a. Styreleder for to år
    • b. Tre styremedlemmer for to år
    • c. To varamedlemmer for ett år
  • 8. Valg av revisor for ett år
  • 9. Valg av valgkomité
  • 10. Andre saker nevnt i innkallingen

Generalforsamlingen avsluttes

Forslag som ønskes behandlet, må sendes styret senest 20 dager før general-forsamlingen.

Eventuelle forslag om vedtektsendringer vil bli sendt DES-klubbene senest 7 dager før generalforsamlingen.
Vedtektsendringer krever 2/3 flertall av oppmøtte medlemmer. Hver medlems-klubb eller interessegruppe har én stemme. Medlemmene kan møte med fullmektig.

Forslag til styreleder/styremedlemmer/varamedlemmer ved valget
sendes til DES-Norge ved valgkomitéen
innen 12. april.
Vi ønsker kvinner velkommen i styret!

[ Til toppen


Årsberetning for DES-Norge 2013

Styret har bestått av:

Styreleder: Bjarne Ødegaard, Oslo
Sekretær: Bjørn Leif Solberg, Sandefjord

Styremedlemmer:
Bjørg Møllerplass, Gol
Kjartan Engstu, Gjøvik
Berit Stolt, Kongsvinger

Varamedlemmer:
Idar Furuseth, Ski (Web-ansvarlig, infoskriv)
Arne Stolt, Kongsvinger

Valgkomité:
Solfrid Langmark, Oslo
Inge Raknes, Gol
Bjørn Arvid Prytz, Ski

Revisor:
Bjørn Engebretsen, Oppegård

Valgt av styret:
Juridisk rådgiver: Advokat Knut Lyngtveit, Oslo
Spesialkonsulent: Per Brosstad, Kolsås
Spesialkonsulent: Olav Flåt, Skedsmokorset
Spesialkonsulent: Bjørn Engebretsen, Oppegård
Spesialkonsulent: Per Egil Ilsaas, Oslo

Styrets mål og arbeid:

Vi er en paraplyorganisasjon som har som mål å skape et forum for alle boligspareklubber for eldre i Norge. Vi er et talerør for boligspareklubbene rettet mot statlige organer og bistå klubbene med råd og veiledning.

Vi ønsker å gi eldre gode bo- og leveforhold. En DES bolig gir voksne mennesker mulighet til å ta ansvar for eget liv, i et felleskap som prioriterer trygghet, tilhørighet og kvalitet. Målet er jo at eldre skal klare seg selv så lenge som mulig. Et viktig virkemiddel er å legge til rette for bygging av tilpassede boliger med prisregulerings-klausuler.

Etter høyesterettsdommen i desember 2011 har vi merket mer pågang av spørsmål fra DES-klubbene.
Vi mener selv at vi klarer å svare på en skikkelig måte. Vi kommer også på besøk når det er ønskelig. Etter ønske stiller vår advokat Knut Lyngtveit opp for å løse oppgaver.

Vi har kontakt med kommunaldepartementet. Det gir oss anledning til å fremme spørsmål som gjelder DES klubbenes arbeid.

Vi har samarbeidsavtale med Husbanken. Det gir oss anledning til å styrke samarbeidet mellom DES-Norge og Husbanken, som de siste årene har bidratt med 50 000 kr pr år.
DES-Norge vil også kunne tilføre Husbanken et viktig brukerperspektiv på eldres interesser innen boligsektoren, og bidra til å sette fokus på universelt utformede boligprosjekter.

Det har i 2013 vært avholdt 7 styremøter og behandlet 42 saker.

 

Det har i 2013 vært representanter på besøk hos Sande, Ås og Østensjø DES-klubber. En fra styret var deltager på Østensjø DES sitt årsmøte. Bjarne Ødegaard har vært i møte med en representant fra Ålesund.

Styret har i 2013 sendt ut 3 informasjonsskriv til DES klubbene. Info-heftet blir sendt leder i DES-klubbene. Vi regner med at innholdet i informasjonsheftene blir formidlet videre til styremedlemmene i DES-klubbene og styret i borettslagene.
Informasjonsskrivene ligger også på vår hjemmeside adr: www.des-norge.no

Pr.31.12.2013 består DES-Norge av 24 DES-klubber, mot 22 i fjor.

Generalforsamlingen var 6.mai 2013 på Fossekallen konferansesenter med 34 deltakere. 14klubber var representert.

Utfyllende referat står i infoskriv nr.3 for 2013.

Økonomi:
Regnskapet for 2013 ble avsluttet med et overskudd på kr.41,525,62
Beholdning pr. 31.12.2013 var kr.145,338,86

Del 2 av årsmøtet 2013 var aktuell informasjon:
Rådgiver Christian Hellevang fra Kommunenes sentralforbund informerte om KS sitt syn på boligpolitikk for eldre.
Per Anders Nordengen holdt et tankevekkende kåseri om «livsglede».
Olav Flåt orienterte om DES-klubbens byggeprosjekt i Skedsmo.
Ordfører Øystein Østgård, Kongsvinger orienterte om samarbeidet mellom Kommunen og DES-klubben.

[ Til toppen ]

Årsegnskap for DES-Norge 2013 med revisjonsberetning

   Utgifter   Inntekter   Resultat 
Kontingenter           2 730,00      135 080,00    132 350,00
Årsmøte / Granfos         31 150,50          6 500,00    -24 650,50
Sekretariat         34 500,00                     -      -34 500,00
Styremøter          34 429,00                     -      -34 429,00
Områdemøter              750,00                     -           -750,00
Kontorhold / Rekvisita         20 310,00                     -      -20 310,00
Info.skriv / Porto         25 997,51                     -      -25 997,51
Tilskudd / Husbanken                     -                      -  
Kursavgift              385,00                     -           -385,00
Gebyrer / renter                     -               197,63           197,63
       150 252,01      141 777,63  
           -8 474,38
Spesifikasjon av poster:      
Årsmøte / Granfos       
deltakerbetaling          6 500,00  
Granfos      31 150,50    
Møter / Reiser       
møter      34 429,00    
reiser          750,00    
Kontorhold / Rekvisita       
kontorhold styreleder/sekretær      20 310,00    
rekvisita      
Kontingenter       132 350,00  
Sekretariat / inkl. juridisk bistand      34 500,00    
Info.skriv / Porto       
info.skriv      23 067,51    
porto        2 930,00    
Tilskudd / Husbanken       
annet tilskudd      
Husbanken         50 000,00  
Gebyrer / renter       
gebyrer      
renter             197,63  
Kursavgifter      
       
Spesifikasjon av beholdning:    
Aktiva  Beholdning
  pr. 1/1 
   Beholdning
 pr.  31/12 
Brukskonto         1907 44 31228    103 813,24     145 338,86
       

Resultat for året 2013

        41 525,62  
       

[ Til toppen ]


Revisjonsberetning for 2013


Forslag til budsjett for 2014

     
INNTEKTER    
     
KONTINGENTER   150 000
DELTAGERAVGIFT - GRANFOS   6 500
BEVILGNING FRA HUSBANKEN   50 000
RENTER   200
ANDRE INNTEKTER   0
     
KOSTNADER    
     
KONTORLEIE 25 000  
HONORARER (ADVOKAT - HJELP TIL KLUBBER) 25 000  
STYRELEDER 7 000  
SEKRETÆR 5 000  
TRYKKING AV INFORMASJONS-HEFTER 18 000  
KOSTNADER VED INFO-HEFTENE 5 000  
PORTO 5 000  
GRANFOS - KURSPAKKE (40  deltakere) 35 000  
KOSTNADER - GENERALFORSAMLINGEN 3 000  
STYRETS ARBEID (MØTER DIETT REISER) 35 000  
BESØK/SAMLINGER/NYE KLUBBER 25 000  
ANDRE KOSTNADER 10 000  
     
INNTEKTER   206 700
KOSTNADER 198 000  
     
OVERSKUDD 8 700  
     

[ Til toppen ]


Forslag til årsmøtet 2014 - Valg av styre


Kl. 11:00 INFORMASJON   

Aud Kvalbein fra Byrådet i Oslo

NY SENIORPOITIKK: Byråd for eldre i Oslo kommune, Aud Kvalbein, og prosjektleder for seniormeldingen, Unni Hembre, legger opp til et radikalt skifte i kommunens eldrepolitikk. Ifølge dem burde eldre i større grad bli herre over eget liv, med det ansvaret det medfører. (FOTO: VEMUND SVEEN FINSTAD)

OSLO: Byrådets nye seniormelding, som nå er under utarbeiding, kan bli et paradigmeskifte i eldreomsorgen i Oslo.

Ifølge meldingen skal færre eldre inn på alders- og sykehjem. De skal bo lengre hjemme, klare seg selv i større grad, bli mer aktive i samfunnet og oftere tilrettelegge og betale for sin egen alderdom.

– Vi har skjønt at vi ikke kan fortsette eldreomsorgen som vi har gjort. Vi kommer ikke til å ha nok hender og det er ikke nok i budsjetter til det, sier byråd for eldre, Aud Kvalbein, til dittOslo.

fra Nordstrands Blad

Kl. 11:30 LUNSJ

Kl. 12:30 INFORMASJON fortsetter

[ Til toppen ]

Hallgrim Berg

(født 28. januar 1945 i Ål, Buskerud) er en norsk politiker (H), forfatter, samfunnsdebattant, musiker og humorist.

Berg satt på Stortinget for Buskerud fra 1977 til 2001.Første og siste periode som vararepresentant, men i tidsrommet 1981 til 1997 som fast representant. Han var kultur- og mediepolitisk talsmann for Høyre og saksordfører for NRK-saker. I årene 1989 til 1997 var han medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling i Strasbourg, der han de siste fem årene var leder for The European Democratic Group. Han satt også i kulturutvalget, ledet underkomiteen for media og var nestleder i likestillingskomiteen. Berg ble utnevnt til æresmedlem i Parlamentarikerforsamlingen i 1998.

Berg har også vært aktiv i lokalpolitikken, Ål kommunestyre 1975-87 og 1999-2003 og Buskerud fylkesting 1999-2007.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

KL. 13:45 Kaffepause

Velferdsteknologi
er et felles begrep for tekniske løsninger og produkter som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet og gi mulighet for aktiv deltagelse i samfunnet. Teknologien skal muliggjøre økt selvstendighet, medbestemmelse, livskvalitet og komfort.

En tryggere hverdag
Velferdsteknologi kan være smarthusløsninger, trygghets- og sikkerhetssystemer, roboter for daglig husarbeid og pleie, systemer for overvåking av sykdommer, og tilpassede kommunikasjons- og servicesystemer. Valg av løsninger må tilpasses brukernes behov.

Vigdis Sværen

Fagsjef  Næringspolitikk

KL. 15:30 Avslutning


[ Til toppen ]

 

Noe å tenke på?

Vi ønker å få flere DES-klubber som medlemmer under DES-Norge-paraplyen.

Sammen er vi sterke

 Med flere medlemmer i ryggen har vi større tyngde og påvirkningskraft overfor myndigheter og beslutningstakere.

Samarbeidende DES-Klubber i Norge har som sitt mål å samle De eldres Bolig­spareklubber (DES) i Norge som er opprettet/opprettes med det formål å skaffe og forvalte eldreboliger.
Også andre interessegrupper som har det samme formål som DES-klubbene kan søke opptagelse.

Info-skrivene sendes til våre medlemsklubber over det ganske land. Vi oppfordrer derfor klubbene til å gi oss opplysning om andre klubber som ennå ikke er medlemmer, - men som arbeider i det samme området, slik at vi kan innby disse  klubbene som observatører på neste årsmøte.

Opplysninger sendes direkte til Per Brosstad
 per.brosstad@dukamail.no

[ Til toppen ]


Noen aktuelle utklipp:

Nye, smarte boliger for eldre

En fersk rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning tar for seg gode boligløsninger for eldre. Det blir foreslått to hovedtyper av løsninger som gjør det mulig for eldre å bo hjemme så lenge som mulig:

EiendomsMarkedet Torsdag 6. mars 2014

  • Boliger med felleslokaler og ansatt personal med mulighet for å kjøpe tjenester (servicemodellen).

  • Boliger med felleslokaler, der beboerne samhandler om felles aktiviteter (samvirkemodellen).

 

EiendomsMarkedet Torsdag 23. mai 2013

 

¤ – Hvilke rettigheter har jeg ved feil og mangler i nybygg?


Jørn Ramberg, fag-
konsulent i DNB Eiendom

– Kjøper du noe splitter nytt - som ofte kan være bestilt uten at du har kunnet se boligen innvendig - kan du stille strenge krav til leveransen, sier eiendomsmegler MNEF Jørn Ramberg, fagkonsulent i DNB Eiendom.

– Før kjøpet er det viktig å gjennomgå leveransebeskrivelsen grundig slik at du vet hva du får. Det kan også være foretatt tilleggsbestillinger/endringer
i boligen som også må gjennomgås.

– Ved overtagelse sjekkes både at «alt er på plass» samt den håndverksmessige utførelsen. Det er svært viktig at for eksempel hakk i parkett, malingssøl, sprukne fliser eller annet blir nedtegnet i overtagelsesprotokollen. Når selger har overlevert boligen kan du ikke lenger reklamere på dette.

– Er det noe som mangler forplikter selger seg til å rette dette innen rimelig tid. Det skal mye til for at du som kjøper kan nekte å overta selv om noe gjenstår. Manglene skal rettes snarest mulig. Representerer dette en viss verdi, kan det være fornuftig å holde tilbake en tilsvarende del av kjøpesummen til alt er ok.

– Er det feil og mangler som ikke blir rettet kan kjøper få et prisavslag. Det stilles alltid en bankgaranti fra utbyggers side. Denne gjelder i 5 år fra overtagelsen og skal sikre kjøper mot økonomisk tap, for eksempel hvis utbygger går konkurs i denne tiden.

[ Til toppen

EiendomsMarkedet Torsdag 27. juni 2013

Henning Lauridsen, advokat og avdelingsleder i NBBL

Foto: Thomas Bjørnflaten / NyeBilder

– Kan borettslaget kreve at jeg må rive mitt nye bad?
– Jeg pusset opp badet for et halvt år siden – så får jeg vite at borettslaget har vedtatt at alle badene skal pusses opp nå.

– Det er ikke slik at et borettslag eller sameie kan gå inn og bestemme at beboernes bad skal pusses opp uten videre, sier Henning Lauridsen, advokat og avdelingsleder i NBBL.

– Slike arbeider skjer alltid i sammenheng med at gamle fellesrør i bygget må skiftes ut, og i de aller fl este tilfeller medfører det at gulv og vegger på baderommene må rives. Det gjelder også nye bad.

– Beboerne skal varsles innen rimelig tid, men det eksisterer ikke noen eksplisitt varslingsplikt i lovverket. Derimot sier loven at eier plikter å gi styret tilgang til egen bolig i forbindelse med slike oppgraderingsarbeider.

– Det beste tipset er å alltid ta kontakt med styret før du setter i gang med oppussing av badet. De vil kunne opplyse om det er fattet vedtak om felles oppgradering og estimert tidspunkt for denne, eller om det foreligger planer om oppgradering frem i tid.

– Hvis du skal selge bolig og du kjenner til at det er fattet vedtak om felles oppgradering, skal dette opplyses om i salgsoppgaven, det går under opplysningsplikten, sier Lauridsen.

[ Til toppen

EiendomsMarkedet Torsdag 5. sept 2013

¤– Jeg skal pusse opp badet:- hvordan kan jeg dokumentere at arbeidene er utført forskriftsmessig?

Tirill Ilebekk Hansen, kommunikasjonssjef i Norske Rørlegger-bedrifters Landsforening

- Vi anbefaler alle å be om en DDV-instruks fra ansvarlig håndverker som utfører jobben. DDV er forkortelse for Doku-mentasjon, Drift og Vedlikehold, sier Tirill Ilebekk Hansen, kommunikasjonssjef i Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS.

I følge plan- og bygningsloven har du krav på sluttdoku-mentasjon ved fullført jobb av en viss størrelse.
- DDV-instruksen er en raport som innebærer at du får en beskrivelse av arbeidet som er utført, oversikt over produkter som er brukt og hvordan disse skal vedlikeholdes.
- I tillegg kan det være aktuelt å levere med bilder over skjulte installasjoner og eventuelle tegninger av installasjonen.

DDV-instruksen gir deg trygghet om skader oppstår på våtrommet, og det er også et verdifullt dokument i forbindelse med salg av boligen. En del rørleggerbedrifter tilbyr også å laste DDV-dokumentet opp på din adresse på Boligmappa.no. Da er du sikret at dokumentet følger boligen - uavhengig av eier. Boligmappa.no er boligens servicehefte på nett. Den fungerer som en digital lagringsplass som samler viktig dokumentasjon fra offentlige register, håndverkere og boligeiere på ett sted. Serviceheftet følger boligen og er tilgjengelig for den som til en hver tid er registrert som eier. Tjenesten er: gratis for alle som eier sin egen leilighet, hus eller hytte.

Les mer om tjenesten på www.boligmappa.no

[ Til toppen

Norske Boligbyggelag

 

Publisert 17.06.2013

NØKKELORD:
Eldre og bolig, Heis, boligpolitikk

 

Morgendagens omsorgspolitikk

 

Thor

Eek

NBBL

 

Stortinget behandlet før ferien meldingen om morgendagens omsorgspolitikk. I innstillingen satses det på tilpasning av boliger og boligens omgivelser for å gjøre de alders- og funksjonsvennlige. Blant annet blir det økt satsning på etterinstallering av heis. - Helse og omsorgskomitéen har lyttet til våre innspill, sier Thor Eek, adm. dir. i NBBL.

Det blir flere eldre og en melding om morgendagens omsorgspolitikk behandles i disse dager på Stortinget. Et viktg stikkord er tilpassing av eksisterende boliger (foto: Scapnpix).Eek savner likevel tiltak som skal motivere kommunene til å komme på banen i arbeidet med boligtilpassing.

Storsatsing på oppgradering nødvendig
I sitt møte med Helse- og omsorgskomiteen tidligere i vår la NBBL vekt på viktigheten av å satse på boliger for eldre som en nødvendig forutsetning for å løse samfunnets omsorgsoppgaver – og for å gi eldre en god og trygg alderdom i eget hjem. Innstillingen viser at komiteen var enig.

-Vi har fått betydelig gjennomslag for våre innspill til omsorgsmeldingen. Nå setter vi vår lit til at Stortinget følger opp dette i budsjettprosessen til høsten, sier Thor Eek.

Svært mange av dagens boliger er dårlig egnet for å ta i mot omsorgs- og servicetjenester i, og de er lite tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne.

Derfor er det behov for en storstilt satsing på oppgraderinger. Et eksempel er etterinstallering av heis i mange eldre lavblokker. I møte med Helse- og omsorgskomiteen la NBBL stor vekt på hvor viktig det er å satse på etterinstallering av heis i eksisterende bebyggelse.

- Innstillingen viser at NBBL i stor grad har fått gjennomslag for at heisen må på plass. Dette har vi jobbet for i lengre tid, og vi er glade for at en samlet komite sluttet seg til forslagene om å styrke Husbankens ordninger for å stimulere til flere permanente heiser i stedet for bruk av trappeheis. Tilskuddet til tilpasning av boliger skal styrkes, sier Eek.

Komiteen gir også full støtte til regjeringens forslag om at Husbankens investeringstilskudd også skal kunne brukes til en ny boligform som kalles trygghetsbolig. Dette er godt tilpassede boliger med smarthusteknologi, service og fellesskapsløsninger. Konseptet er kjent fra Sverige som et vellykket initiativ.

Etterlyser kommunalt engasjement
Det er også nødvendig med et større kommunalt engasjement i boligsituasjonen for eldre, ikke minst for å påvirke boligfornyelsesaktiviteter i en retning som er i kommunens interesse.

- NBBL hadde her ønsket at komiteinnstillingen hadde vært tydelig på viktigheten av å igangsette en eldreboligsatsning i kommunene. NBBL foreslo at det ble satt i verk et eget handlingsprogram der kommunene ble tildelt et særskilt ansvar. I Sverige er det gjennomført et slikt initiativ som har gitt mange kommuner gode ideer på hvordan framtidens eldrebolig bør være, sier Thor Eek i NBBL

[ Til toppen


Loven om nyboligkjøp

  • Bustadoppføringslova gir deg mulighet til å klage på feil og mangler inntil fem år etterat du har overtatt boligen.

  • Du kan klage på feil og mangler hvis huset ikke er i samsvar med avtalen eller offentligrettslige krav, slik som krav til elektrisk anlegg og ildsteder.

  • Det foreligger også en mangel dersom entreprenøren har gitt feil opplysninger eller har unnlatt å gi opplysninger som er av betydning for deg. Det kan være nødvendig at du engasjerer en takstmann for å dokumentere feil og mangler ved boligen.

  • Selv om loven gir fem års reklamasjonsfrist, er det viktig at du klager innen rimelig tid etter at du oppdaget mangelen. I verste fall kan du miste retten til å klage.

  • Entreprenøren kan i tillegg gi deg en lengre klagefrist i form av en garanti.

  • En garanti kan på den andre siden aldri begrense de rettighetene som loven gir deg.

  • Hvis entreprenøren lover å utbedre mangelen uten å gjøre noe, må du avbryte foreldelsesfristen ved å gå til domstolen. Du kan også avbryte foreldelsesfristen ved å klage skriftlig til Boligtvistnemnda eller Forbrukerrådet i de sakene som kan behandles der.

Kile: Forbrukerrådet

[ Til toppen

EiendomsMarkedet Torsdag 7. november 2013

 

 

 

- Hvilke krav er det til brannsikring av bolig?

 

Linn-Kristin Storvik, spesialkonsulent og jurist i brann- og redningsetaten i Oslo kommune.

 

Hovedregelen som fremgår av brann- og eksplosjonsvernloven § 6, sier at den som eier bygningen plikter å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon eller. annen ulykke, sier Linn-Kristin Storvik, spesialkonsulent og jurist i brann- og redningsetaten i Oslo kommune.

- Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn presiserer at det er eieren av boligen som skal sørge for at den både er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Dette henger tett sammen med kravene til brannteknisk utforming. For nye byggverk vil derfor kravene til brannsikring være oppfylt når kravene i byggteknisk forskrift (TEK 10) er oppfylt.

Alle boliger skal ha minst én godkjent røykvarsler. Denne skal høres tydelig på alle soverom når dørene er lukket. Det betyr at du må ha flere enn én røykvarsler når du bor i en større bolig. 

For nye boliger skal røykvarslerne være tilkoblet strømforsyning og ha batteribackup. Ved behov for flere røykvarslere skal disse være seriekoblet.

I større boligbygg skal det være brannalarmanlegg. Alle boliger skal også ha slokkeutstyr som kan benyttes i alle rom. Det kan være en husbrannslange eller et brannslokningsapparat. Det anbefales også å ha tilgang til slokkemiddel i hver etasje. I større boligbygg over tre etasjer fra bakkeplan skal det installeres automatisk slokkeanlegg.

- Eier må sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Kravene til rømningsveier kan du lese mer om på brann-og redningsetatens hjemmesider: www.bre.oslo.kommune.no.

- Brudd på reglene kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Når det gjelder forsikring kan forsikringsselskapets ansvar settes ned eller falle bort dersom du har handlet grovt uaktsomt.

[ Til toppen


 

Tor Erik Skaar, informasjonsrådgiver Norsk brannvernforening

EiendomsMarkedet Torsdag 7. november 2013

 

 

Unngå brann

 

Rundt 8o prosent av alle branner har en årsak knyttet til menneskelig adferd. Dette betyr at svært mange branner kunne vært forhindret om brannsikkerheten var tatt på alvor. «Det hender ikke meg»-holdning er nok noe som gjelder for mange. Vi som jobber med brannforebyggende arbeid, foretrekker en; «jeg vil ikke at det skal hende meg»-holdning. Da er du forhåpentlig mer innstilt på å gjøre noe aktivt for at branner ikke oppstår. Her er noen viktige tips:

Gjør dette:

• Sjekk at røykvarsleren din fungerer. Bytt batteri 1. desember hvert år.
• Sjekk at røykvarsler/ brannvarslingsanlegg høres så godt på alle soverom at du skal kunne våkne av lyden. Også med lukkede dører.

• Vær oppmerksom på at komfyren er en brannversting, bruk den derfor med ekstra aktsomhet.
• Sjekk at boligen din er utstyrt med forskriftsmessig brannslokkeutstyr.
• Sjekk at du har to alternative rømningsveier fra hvert plan av boligen.

IKKE gjør dette:

• Ikke bruk skjøteledninger som en permanent løsning, og heller ikke til enheter som trekker mye strøm (for eksempel varmeovn).
• Ikke forlat et rom med levende lys.
• Ikke bruk ovner og andre varmekilder som tørkestativ.

 

EiendomsMarkedet Torsdag 16. januar 2014

 

 

Henning Lauridsen, advokat og avdelingsleder i NBBL

- Hvem skal betale for vedlikehold av bad i borettslag og sameier?

I borettslag og sameier har den enkelte eier ansvaret for å vedlikeholde badet. Eier skal sørge for at vedlikeholdet er så bra at det ikke oppstår skader som kan gå ut over bygningen eller naboene, sier advokat Henning Lauridsen i NBBL.
Kostnadene for denne typen vedlikehold dekkes av eieren.

- Dersom boligselskapet (borettslag eller sameiet) skal skifte fellesrørene i bygget, blir det ofte nødvendig å bryte opp gulv og vegger på eiernes bad for å få arbeidene utført.
Boligselskapet kan ikke etterlate badet som en krigssone når de er ferdige med å skifte fellesrørene. I praksis vil badene normalt være så ødelagte at eierne må gis helt nye bad, forteller Lauridsen. De nye badene må oppfylle kravene som følger av byggeforskriftene.

- Eierne må også få et bad med det som kan anses som normalt god standard i dag. Dette betyr nok både fliser, varmekabler og muligens vegghengt toalett. Eier må normalt finne seg i en standardisert løsning slik at jobben med å erstatte de ødelagte badene blir mulig å gjennomføre på en økonomisk forsvarlig måte for boligselskapet, sier Lauridsen.

- Kostnadene for de nye badene kan bli betydelige og skal nedbetales samlet av felleskostnadene. Fordelingen skjer i samsvar med den fordelingsbrøken boligselskapet har for felleskostnader.

[ Til toppen


 

Har du noen tanker eller ideer du vil dele med oss andre?
Send gjerne tekst/bilder til snekker@des-norge.no

[ Til toppen  Siden er sist oppdatert: 28.04.14  

 

Besøksadresse: Akersgata 47/49,  0180 OSLO
Telefon: 33 45 94 66 eller 481 16 043 (styret)

E-postadresse:  post@des-norge.no
Post: 
DES-Norge,
Postboks 6748 St. Olavs plass,
0130 OSLO

Bankgiro:  1607 44 31228
Organisasjonsnr:  990 753 903