Husmannsplasser
I forbindelse med planer om utbygging av Hurum som hovedflyplass ble det i kommuner rundt Oslofjorden foretatt omfattende registrering av kulturminner fra nyere tid. Mange av disse var husmannsplasser; 93 i alt og derav 13 tufter. Arbeidet ble utført via fylkeskonservatoren i Akershus og foreligger som et hefte på ca 100 sider datert november 1992. Der kan du lese mer om husmannsplasser i Ski kommune.
Fra 1600-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet ble
det ryddet et stort antall husmannsplasser over hele landet.
Rundt 1720 var det ca 12 000 husmannsplasser i Norge. På
husmannsplassene bodde husmannen med sin familie. Han var
gårdsarbeider og fikk bo i eget hus, med eller uten jord, mot
å gjøre arbeid på gården. Husmannen dyrket plassen og rådde
for avlingen selv, men på enkelte steder betalte han også
avgift. Husmannsvesenet hadde sin største utbredelse fra
ca 1750- til 1850-årene. Da var det ca seksti tusen husmenn i
Norge. I 1850 var det omlag 85 000 husmannsplasser i landet.
Antallet var redusert til det halve i 1890, og i 1920 var det
bare 8 000 tilbake. Årsaken til nedgangen var emigrasjonen, og
mulighetene for annet og mer lønnsomt arbeide etter hvert. Det
er sannsynlig at denne utviklingen også gjorde seg gjeldende
her i bygda også.
En forordning fra 1752 regulerte forholdet mellom bonden og
husmannen slik at den som ryddet og bygget plassen i utmark,
skulle ha livstidsrett til plassen; men ble plassen bygget på
innmark, ble husmannens familie regnet som vanlige gårdsfolk.
I 1851 ble det fastsatt ved lov at husmannen skulle ha skriftlig
kontrakt, og det ble satt en øvre grense for arbeidsplikten.
I følge gamle kart og dokumenter var tallet på husmannsplasser
i Kråkstad og Ski i 1723 ca 37, i 1801 ca 157 og i 1865 ca 230,
deretter går det tilbake og bare få er igjen i 1900.
Husmannsvesenet medvirket til at det forholdsvis åpne og jevne
bondesamfunnet på 1700- og 1800-tallet ble forandret til et
samfunn med markerte sosiale og økonomiske forskjeller.
Jordloven av 1928 siktet mot en fullstendig avskaffelse av
husmannsvesenet. I 1949 ble de siste 3 000 plassene overtatt av
brukerne ved frivillig salg eller tvangsavståelse; og dermed
var husmannsvesenet borte.
Husmannsplassene ble lagt på gårdens grunn, ofte på svært
marginale områder. På en rekke nedlagte husmannsplasser vil
det være tufter etter husene. De enkleste plassene bestod bare
av en stuebygning med kjeller og et peisfundament i hjørnet.
Standardhus var på 6*8 meter og hadde bare ett rom. Større
plasser kunne ha et par uthus i tillegg. Rundt husene kunne det
være åkerteiger og rydningsrøyser. Det er disse sporene vi
kan finne igjen i dag.
Bjørn Myrvoll i Ski Historielag samler stoff om
husmannsplasser i Ski. Husmannsplasser på Langhus (ved Folf Yttereng) www.yttereng.no
Ski Slektshistorielag har på sin nettside (http://www.skislekt.no/Gaarder.htm) en oversikt over alle gårder og husmannsplasser i
Ski.
Husmannsplasser i Ski: Se kartside 4+6-7+9-25+28+30-31+33-35
Navn på husmannsplasser
"Plassen" er vanlig både som sammensatt og
usammensatt navn. Det samme gjelder: Hagan, - hagen, - bakken, -
bekken, - dalen, - myra, - stua eller - vollen.
Ellers har vi i Ski mange talende navn som kanskje sier noe om
leveforholdene: Bekkerenden, Grinda, Pungen (er i dag
Buddhisttempel), Rumpa (Ræven), Klemma, Nøda, Pina (skrale
forhold), Kloppa, Skremma (på grunn av ulvens skremsler),
Smerta, Strevopp, Kødden (Koppen), Rennimellom osv.
Her finner du en samlet oversikt over gårder og plasser i Ski :
http://www.skislekt.no/Gaarder.htm
Se mer: "Kulturminner og skogbruk" s 67
Follominne 1973 s55-60 Allmenningen i Ski Av Terje Schou
Follominne 1997 s56-57 Alfred Gustafsons sti - En
kultur-/natursti i Ski Av Bjørn Myrvoll