PROLOG TIL KRÅKSTAD Sanitetsforenings 50 års jubileum
26. januar 1971
Skrevet av Kaspara MørkLest opp på nytt ved 60-70-75 årsjubileene.
|
En sagadronnings stolte drøm var landets første Norgeskart. Og som århundrer ruller frem så drømtes drømmen om igjen, og fikk den enn et annet sett den var til folkets gagn og rett. Så står igjen en kvinne frem med drømmen for de tusen hjem. Å gi der sott og nød er gjest, og få når man ved egen lest blir rammet og brutalt slått ned. I dag er drømmen virkelig het, og Norgeskartet har fått felter av søsterkledte hverdagshelter. Sanitetsforening. Dette ordet klart i klangen, NKS på kløverblad. Lyser mot oss. Kvinnehender strør det ut blant alle stender, heiser det som flagg på alle stenger, fester det på jakkeslaget og i travle hverdagsjaget nestekjærlighetens bud går med dette merket ut. Arbeidsfeltet var veldig, en mark som var upløyd og sur, men styrken og viljen og motet brøt hindringer med for fote og skapte vår epoke en reisning med rot i kultur. Arbeidsglade kvinnehender tvinner tusen styrkestrenger ut til tusen sykesenger, ut til dem som blør og lider, ut til veike individer, ut til små og evnesvak som på livets skyggesider tier og må ta til takke. Tusenvis av syke røster ber om hjelp, og straks en søster lindrer, ordner opp og trøster. Rundt i landet vokser frem klinikker, bad og helsehjem, feriesteder, barnehager blomstrer på milde gaver. Fly og sykevogner henter langt av gårde pasienter Og når hele babyhæren stormer opp på barrieren veiet, målt og kontrollert og systematisk vaksinert står nok mor der trygg, fornøyet, takknemlig og blank i øyet. Jo, her arbeides i bygder og grender for senil demente0. Behandlingshjem. Forskning. Den sprer seg som ringer i vannet, og har vi nå først fått døren på klem, så hør hvordan ekkoet lyder om landet. Kreft, reumatisme - en fryktelig mare, en sott som man ikke kan smile av bare. Har sotten i kroppen din smøget seg inn, så må du få hjelp før du lenkes til stolen, før krykkene kommer, før hånden og armen er krøket så knokene hvitner mot barmen. Før sykdommens omfang til sengen deg binder, før livsmotet kues, og kreftene svinner. Tenk på ditt ansvar, tenk på din plikt du som går rundt og kan synge og tralle. Om ingen i livet står akkurat likt så fikk vi da retten til godene alle. Hold takst på din helse. Hva er den vel verdt? Du kan ikke si det med tall i rubrikken. Så gi hva du evner. En lykkelig ferd betinges av hvordan du tumler med brikken. - 80 år. Jubileet samler alle, og vi minnes mens vi feirer dem som først sa ja til kallet og som våget stille opp fremst i sanitetens tropp. Her seg samlet bygdas kvinner. Alle navn vi ei kan nevne, men som første formann finner vi, Gustava Prestrud. - Sterk ledet hun et nybrotsverk. Sofie Dingstad, - varm for saken. Birgitte Retvedt, - flink som få. Astrid Schou, - med mot og mening brant hun sterkt for sin forening. Hennes virke rakk nok lenger enn til bygdas gjerdestenger. Med dyktighet og overblikk ideene sin løsning fikk. Det prektige sykehotellet vil alltid om henne fortelle. Neste formann, Mary Olsen, - alltid hun til hjelpen sto klar. Alltid hun i hender hadde blomster som skal glede andre. Magda Veidahl, - målbevisst, klok, ivrig og konsist finner hun den rette strenge som vil klinge lenge, lenge. Olaug Skårer, - tømmen holder (da laget var 50 år) i vårt jubileumsår, og hun viker ikke unna selv om dysten er litt hård. Hun får sveis på alt hun vil med godslig myndighet og smil. Ester Dingstad, - rask i svingen, være effektiv er tingen, og med sikker hånd hun leder laget frem til vekst og heder. Tilføyet av KF: Else Eckbo, - kunnskapsrik og sterk (da laget var 60 og 70 år) ga hun av seg selv til NKS sitt verk. I hele 16 år hun formann for oss var og mye verdifullt arbeid nedlagt har. Ranveig Pedersen, - vår formann nå, leder oss med smil og vennlighet som få. ordner opp og gir oss lyst og vilje til å jobbe for vårt NKS - det er det vi gjerne vil. 80 år, - ingen gammel jubilant. Kan vel aldri heller bli det. Alt som evner og fornyes vil, om av og til det skyes nye mål og høyder nå. Må jubilantens tradisjoner gi til nye generasjoner hjelpertrang og pågangsmot, så vår bygd kan fortsatt kjenne hjelpen ut til han og henne i vår jubilant har rot. |