Driften av sagbrukene var basert på vannkraft, og i områdene
Gaupesteinmarka og i vassdragene rundt Langen kan man flere steder se
rester etter sager.
I 1655 skal det ha vært 12 sager i kommunen. Etter innføringen av
sagbruksprivilegiene i 1688 var det 6 sager tilbake: Fjell, Krokhol,
Siggerud, Boger, Vevelstad og Haugsbro. Dette var såkalte
kvantumsager for det meste eid av byborgere. Vannsagene til Siggerud
og Krokhol var i bruk til 1920-årene. Deretter kom lokomobilen,
oljemotor og elektrisk motor i bruk.
Etter at sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1854, dukket det opp
flere sirkelsager drevet med dampkraft (Skjeggstad, Retvedt, Kråkstad
osv). I senere år kom det opp mange
gårdssager drevet med forbrennings- eller elektromotor.
Da jernbanen kom til distriktet ble avsetningsvilkåra gode, og det
ble bygget sag både ved Ski, Kråkstad og Skotbu stasjon.
Det var gjerne to store sirkelsagblad. Ved det første (kantsaga)
vurderte sagmesteren hvordan få maksimalt ut av stokken. Bakgutten
fulgte mesterens anvisninger. Stokken ble renskåret på to sider før
den gikk til kløyvesaga. Sagmesteren her måtte følge opp
kantmesterens vurderinger.
Bakhunen ble kappet på eget sagblad til ved eller brensel for
dampkjelen.
De enkelte sagene (i alt 12 og derav 8 i ruiner) er omtalt på
kartsider der de geografisk hører hjemme. Se kartside 6+9+15+18-24+26+30+33+35-36
Se mer: Follominne 1954-59 s9-13 Litt om sagbrukene i Follo i eldre
tid Av Hans Krag
Follominne 1975 s59-73 Sagbruksprivilegiene av 1688 i Follo fogderi Av
Finn-Einar Eliassen