- varder / veter
- Varder var oppbygd av stein. Både vardene og vetene ble
reist på høydepunkter i terrenget, - lett synlig på langt
hold. Vetene var varselbål reist av brennbart materiale.
Ordet vete kommer av det norrøne ordet veti og betyr tegn,
merke eller varde. Vetene var et varslingssystem som ble
brukt til å mobilisere leidangen. Leidangen var det norske
forsvarssystemet i middelalderen.
Vetene var oppbygde bål. Ingen veter er bevart fra middelalderen, men fra 1700-tallet foreligger det beskrivelser om hvordan de så ut. I midten ble det reist en kraftig stokk med høyde på 10 meter eller mer. Rundt denne ble satt tørre stokker og utenfor dette laget var det et lag med opptenningsmateriale. Ytterst bestod veten av ett eller flere lag med reiste stokker som stod tett for å beskytte den indre kjernen mot fuktighet.
Foto: Svein Erik Ski
I dag vil stedet der veten har stått, være vanskelig å oppdage. Dersom veten stod på fjell, vil berget ofte være skadet av varmen.
Vetene ble anlagt på punkter med god utsikt, som regel på eller i nærheten av fjell- eller åstopper. Alle vetene inngikk i en rekke. Et viktig kriterium for beliggenheten var at bålet skulle være synlig til minst to andre veter i rekken. Videre måtte veten kunne sees fra alle deler av bygda.
De eldste historiske belegg om vetene er knyttet til Håkon den gode (920-960). Vetene ble holdt i hevd over hele landet til begynnelsen av 1800-tallet.
Varder i Ski: Se kartside 21 - varp / verp
- Varp er røyser av småstein eller hauger av kongler eller
kvist. De kan være rene varp eller kastet opp over eller
inn mot en stein som har en karakteristisk form.
Varp ligger som regel i tilknytning til gamle ferdselsveier i bygda, utmarka eller i fjellet. Enkelte varp er knyttet til steder der folk ofret til maktene i skog eller fjell for at man skulle få en god ferd. Andre var lagt slik i terrenget at folk skulle finne rett vei.
De rene varp finner man i stor grad på flatbygdene og i skogsterreng der det er få spesielle steiner eller formasjoner.
Det er ikke foretatt undersøkelser av varp for klargjøre hvor langt bakover i tid denne tradisjonen går. Bruken av varp er kjent fra de siste 3-4 århundrene. - jernbanen
- Jernbanebyggingen i Norge tok til i 1851 da Stortinget
inngikk kontrakt med engelske finansmenn om anlegg av en
jernbane mellom Christiania og Eidsvoll. Hovedbanen ble
åpnet i 1854. Kravet om jernbane til Smaalenenes Amt dukket
opp i 1866 fra Kristian Brandt (stortingsmann for Moss og
Drøbak) og landbruksskolebestyrer J T Landmark. I åtte år
foregikk en heftig debatt om ulike linjevalg.
1. Losby - Børter - Tømmerbråten
2. Skullerud - Fjell - Lysern
3. langs Bunnefjorden - Årungen
4. tverrlinje Ski - Gjedsjø - Tømmerbråten
Ski herredstyre stilte med fem utsendinger til å møte i stortinget: Holmboe fra Vevelstad, lensmann Colbjørnsen, ordfører Midtsem, proprietær Drømtorp og proprietær Ellefsen fra Gjedsjø. Disse stilte med et tilbud om 2000 spesiedaler i kapital, men under forhandlingene høynet de budet til 5000 spesiedaler, - til dels av egen lomme! Dette tilbudet gjorde at regjeringen i 1874 vedtok en linje langs Bunnefjorden med en østre og en vestre linje fra Ski.
Smålensbanens vestre linje ble åpnet i 1879, og østre linje i 1882. Togene mellom Oslo og Ski stoppet bare på Oppegård og Bekkelaget og brukte derfor omtrent samme tid som lokaltogene i dag. Personvognene hadde et utvendig stigtrinn som konduktøren gikk på når han betjente vognene. I 1910 gikk det 10 lokaltog mellom Oslo og Ski. Da jernbanen kom, ble mange mål jord ekspropriert fra Kapell-Sander for å gjøre plass til jernbanespor og Kapell-dammen, - den siste for å sikre vannforsyningen til damplokomotivene.
Hele skjæringen ved Waldemarhøy er tømt i Tussetjern. Alt er gravd ut for hånd av engelske og svenske rallare.
Jernbanen ble den første tiden mest brukt til transport av varer.
Jernbanen i Ski: Se kartside 12+15+18+19+30
Se mer: Follominne 1999 s78-87 Fanget av fremtiden
(Rallaren og miljøet omkring byggingen av Smaalensbanen) Av Bi Five Magnus
Follominne 1978 s15-23 Jernbanen gjennom Follo - et hundre år Av Aage Lunde