Kråkstad / Glenne

Kråkstad-sangen

er skrevet av Anton Schou. Teksten kan du se her.

Grønlia

=Vaal Plads (Grønlien) 260 m SØ for Stensrud. Plassen tilhørte Vål. Her bodde i 1865 Torkild Amundsen med kone, 4 barn og svigermor.

plass

=Vaal Plads (Lier) Her bodde i 1865 Peter Eriksen med kone, datter, svigersønn og en "innerst" fra Kråkstad.  Plassen tilhørte Vål. Plassen er nedlagt og hustuften knapt synlig i skogkanten.

Vål

Vaal betyr "ryddet ved å brenne skog". Vål var kirkegods i middelalderen, og lensmannsgård fra 1820. Gården var en tid eid av kompanisjef, kaptein Blichfelt. Han var stortingsmann og formann i matrikkelkommisjonen. Familien Navestad overtok gården i 1903.
To gravhauger og to gravrøyser fra jernalder ved gårdsveien 500 m V for våningshuset.

Gabriels kapell

lå 100 m SV for Vallebekk. Stedet heter Gabrielsbråten, og her skal det være spor etter en kirke fra det 11. eller 12. århundre. Denne kirken (kapellet) var oppkalt etter engelen Gabriel. Da Kråkstad kirke ble bygget, ble Gabriels kapell revet, og steinen brukt ved oppføringen av den nåværende kirken.
Dette er vel bare en legende. Lite trolig at et kapell har vært plassert slik i terrenget. Stedet er mest sannsynlig et forlengst nedlagt bruk, der en av eierne har båret navnet Gabriel. Skogbunnen i området tyder på tidligere dyrket mark.

Oldtidsgravene

Løsfunn i Kråkstad

Se:  Follominne 1952-53 s 40-41

Haugsten

med gravhaug fra jernalder 200 m S  for våningshuset på gården.

Gryteland lille

eller Nord-Gryteland var fullgård og kirkegods fra middelalderen, og tilhørte Halvardskirken i Oslo; men ble senere lagt til klokkeren i "Vår Frelsers kirke", som hadde bygselretten. Brukerne kan følges fra omkring 1700.
Se mer: Bygdebok for Kråkstad I s 32.

Gryteland store

ble trolig ryddet tidlig i yngre jernalder (500-600 e. Kr). Funn av jordbruksredskaper tyder på bosetting allerede for mer enn 4000 år siden. Se mer:

gravrøyser

fra jernalder; 700 m og 270 m ØSØ for store Gryteland; og ei 130 m SSØ for Bernhus.

Bernhus

en idyllisk plass i skogen (foto).

steinsetting

(nr 18 på kartet) ved Bernhus i prestegårdsskogen, på militært område. En ring av 9 store kampesteiner. Et sjeldent gravminne.
Her et foto (Anne-Sophie Hygen fra boka Kulturminner og skogbruk) som viser en annen steinring uten forstyrrende vegetasjon.

hulvei 

Det er funnet spor etter en hulvei over Harestad > Glenne > Bernhus.

gravfelt

8 hauger fra jernalder 460 m V for Vål.

Glenne N

var en ødegård som hørte under Kråkstad Prestegård. I 1761 fikk klokker Nicolai Behmer bygselbrev på gården. Se mer:

Haugen N

Gunnarsrud

tidligere bruk Ø for og inntil E18; 550 m V for Kråkstad kirke. I dyrket mark minst 10 utpløyde rundhauger fra jernalder. De trer klart fram på flyfoto over området. Når jordet pløyes og harves, sees disse haugene som små steinrike forhøyninger.

Haugen S

med en gravhaug fra jernalder 2 m S for våningshuset på gården.

Vallebekk N

med en gravhaug fra jernalder 12 m VNV for våningshuset på gården.

Vallebekk

med en rundhaug fra jernalder 100 m ØSØ for våningshuset på gården.

Glenne Ø

gravhaug fra jernalder N for Glenneveien 150 m NNV for våningshuset.

Glennemåsan

Kråkstad-bønder sør i bygda hadde et torvstrølag med rettigheter både på Glennemåsan og Bjerkemåsan.
Se mer: Glimt fra bygdemiljøet s162-165 Torvstikking - torvstrølag Av Svein B Lie

Dyrerud

Driftsbygning fra 1924. Bryggerhusdelen er lafta, og inneholder også drengestue. I bryggerhuset er det støpt golv, og her stod bakerovnen. Denne delen er fra 1800-tallet.

gravhauger

(nr 19 på kartet) 10 hauger i havnehagen til Kråkstad prestegård N for Bjastadkrysset på E18. Disse utgjør hoveddelen av en gravhaugrekke fra Hanselunden i SØ til Hesteskoen i NV. Mange hauger på nåværende åkerjord er tidligere pløyd ned.

Bjastad

har en rundhaug fra jernalder 270 m SSV for våningshuset; og fem rundhauger fra jernalder 135 m SV for våningshuset og 220 m NØ for Glenne.
I perioden 1915-1924 er Petter Schou eier av gården.
Se mer: ØB 30.04.2003 s49

Granhøy

med en gravhaug 400 m V for husene.

steinsetting

(nr 20 på kartet) av 8 mindre "kampesteiner" og gravhaug S for veikrysset Glenneveien /Bjastadveien (flyfoto).

Sagatun

gård var tidligere under Sigtun. Anna Hansen og Albert Kristoffer Juelsen eide Sagatun i 1916-1922 for senere å kjøpe Sørli.
Se mer: Slektsveven nr2 2002 s6 om fam Juelsen

Bedehuset

Anna Hansen og Albert Kristoffer Juelsen betydde mye for det kristne miljøet i Kråkstad. Kristoffer gav bort tomt og materialer slik at menigheten kunne bygge både Bedehuset og Zoar i Kråkstad, som begge fortsatt er i drift.
Se mer: Slektsveven nr2 2002 s6 om fam Juelsen

telefonsentralen

(foto) i Parkbakken er typisk for 1970-årene. Sentralen regnes derfor som verneverdig og skal vedlikeholdes for framtiden.

Kråkstad Aldershjem

I Sigtunholtet (ca 30 mål) sentralt i Kråkstad har kommunen fra 1937 hatt et prektig bygg for sine eldre. I 1982 ble det innviet en ny fløy med bl a 13 hybelleiligheter, hvorav to er beregnet på ektepar. Kommunearkitekt Kåre Ellefsen tegnet bygget, og Bodil Dahle var bestyrer.
Se mer: ØB 16.09.82

Kråkstad Samfunnshus

ble innviet i oktober 1956 med fylkesmann Trygve Lie (FNs første generalsekretær) i spissen for mange innbudte gjester. Se mer:

Kråkstad gård

er jordbrukseiendommen som tilhørte kirken. Gården ble solgt til tidligere forpakter Leif Skuterud rundt 1990. 

Kråkstad kirke

Tur nr 5 i Turbok for Ski anbefales. Mer om Kråkstad kirke og det tilhørende telthuset, og med Kråkstad prestebolig som nærmeste nabo.

Kråkstad skole

Mer om Kråkstad skole.

E18 / Kråkstadveien

=Kråkstad-chausseen. Ved midten av 1800-tallet ble Fredrikshaldske hovedvei avløst av Mosseveien som var ført fram nordfra, - i første omgang til Vinterbro i Ås. I årene 1857-60 ble Kråkstadveien, våre dagers E18, anlagt herfra over Nygård til Asper bru. Videreført til Østfold grense i 1860-62; - i første omgang med en bredde på 8,5 alen (=vel 5 m).
Veien er utvidet og omlagt en rekke ganger, og gitt bæreevne for vogntog opptil 50 tonn. Inngår som stamveg i den internasjonale ruten fra Stockholm over Ørje til Oslo.
Da jernbanen sørover ble anlagt i 1878, fikk Kråkstadveien kryssing i plan ved Holstad. Etter mange problematiske år med bommer og tog-passeringer går nå jernbanesporet under E 18.
Se mer: Follominne 1990 s172-179 Utviklingstrekk i lokalvegnettet i Follo Av Bent Skari

Tomter 

Harestad Vestre

eller Øvre. Kongeveien gikk forbi kirken og over Kråkstadelva(=Mirs) ved Harestad. To gravhauger på fjell 225-250 m NØ for gården i "Harestad-lunden"; - 15 m mellom haugene. Den største av disse kalles Kongen, og har en diameter på 13 m. Ved en tilfeldig graving i denne haugen ble det funnet to små leirkar og rester av tre andre. Dessuten ble det funnetto små stykker av en bennål og en glattestein. Funnet tilhører eldre jernalder.

Harestad Ø

ble utskilt fra den store sentrumsgården Oppsal en gang i yngre jernalder (600-800 e Kr), men gravminner og funn viser bosetting lenge før denne tid. Se mer:

Harestadbakken

- skibakke som i mars 1951 fikk innviet sin nye flombelysnig; utført på dugnad og lysstolpene gitt av interesserte gårdbrukere.

Opsahl

med en gravhaug 700 m SSV for våningshuset. En potetkjeller er bygd inn i N-siden. To gravhauger 220 m SSV for våningshuset.
På gården finnes to signerte fotografier fra Roald Amundsens sydpolferd i 1911. De er gjeve gaver fra den tidligere gårdsgutten gjennom sju år på Opsahl, den lengstlevende fra polferden, Jørgen Stubberud. 
Da Anna Gryteland fylte 80 år, hadde Hermann Sæther en lengre artikkel i ØB om hennes liv på Opsahl gård. Se ØB 23.12.76
Mathilde "Tilla" Karlsen fikk Kongens Fortjenstmedalje og Norges Vels medalje etter 60 år som budeie på Opsahl gård!

Snekkerskolen

Arbeidsskolens forløper var snekkerskolen fra 1932. Det året tilskrev 21 arbeidsledige ungdommer i Kråkstad kommunestyret om å sette i gang arbeid for den arbeidsledige ungdommen så snart som mulig. Kommunestyret bemyndiget skolestyret til å igangsette et 24 ukers kurs i snekkerlære for konfirmert ungdom i den gamle skolestua på Bjerke skole. Formålet var å lære bygdas ungdom opp til nevedyktighet og selvhjulpenhet. I 1935 flyttet snekkerskolen til den nye bygningen mellom Samfunnshuset og Pleiehjemmet, som i dag er blitt hus for barnehagen. Snekkerskolen var 1-årig med mulighet for et 2. påbygningsår. I 2. etasje var det husmorskole/ husstell / skolekjøkken for jentene.