Asperud / Kråkstad /Skotbu

bru-kar

like S for Asper bru ved Kråkstadelva på gamle kongevei.

Asper bru

Slottet gård

kjøpt av Ragnvald Frestad i 1905. I årene 1906-1926 leide han stedet ut til Frelsesarmeen som drev den som hvilehjem (postkort Åge Pålsrud). Hest og trille ble benyttet på kjøreturene til stasjonen for å hente gjester. Far til presten Øystein Nordborg (nå i Enebakk) har virket her. Mary Frestad er eier i 1997.
Se mer: Hilsen fra Follo (s69) Av Birger Løvland

steinindustri

 ved Askimveien i 1920 og 1930-åra. Kommunen hadde pukkverk nær gården Slottet.
Se mer: Kalender 2002 nov., ØB 04.12.2002 (gamle minner ... 1930)

gravfelt

18 hauger 460 m SSØ for Slottet.

Strømberg

Askimvn. 181 var kalt Tea Meieri (Teabua) etter Tea Ber (tante Tea), hadde et lite andelsmeieri i 1870-1880-årene, men driften lagt ned i 1882 da meieriet ble flyttet til stasjonen ved østre jernbanelinje. Er det samme huset som "gamle Kjosen" 500 m SØ for Asper bru. Andelsmeieri før det ble forretning drevet av Jens Næs og sønnen Othar Næs.

gravhaug

210 m SØ for driftsbygningen på

Asper nedre

Se mer: ØB 09.09.2000 eller Gamle hus i Follo s88 Av Olav Skogseth

Asperenga

plass 200 m ØSØ for Asper bru ved E18. Husene revet og alt fjernet i 2004.

Kråkstadelva

I juni 1953 gikk elva over sine bredder under et skybrudd (foto fra Stasjonsvn, Erling Ingebrigtsen). Høsten 1964 var det igjen tre store oversvømmelser. Mange hadde ønsket at kanaliseringsarbeidet var kommet lengre. Ved Kråkstad stasjon sto vannet så høyt at brua demmet opp for vannmassene som nådde helt bort til Solveig Jakobsens landhandel i Heimdal. Elva ble rettet i midten av 1960-tallet. Et stort antall dekar gikk over fra brakkland til beite eller normal jordbruksdrift. Samtidig ble det foretatt betydelig jordskifte. Ingen gårder fikk redusert sitt areal, og de fleste fikk en betydelig økning. Willy Jeksrud var formann under den store elverettingen, og la her ned et solid arbeide. Elva er senere rensket opp og noe utvidet i profil, dessuten senket noe ved Jaer-dammen.
Se mer: Kalender 1996 juli, Glimt fra bygdemiljøet s228 Kråkstadelva Av Per Bergsvik

Skjønhaug

gravhauger

21 hauger 300-400m SØ-ØSØ, 9 hauger på S-brinken av morenen ut mot E18, 2 hauger 420 m SØ for driftsbygningen på

Frestad N

Frestad S

gravhaug

400 m NNØ for driftsbygningen på

Rennimellom

var en husmannsplass under Øvre Asper. Emma Andresen var ofte å finne på torget i Kristiania /Oslo hvor hun solgte egne produkter. Senere kjøpte familien gården Bjersrud lengst sør i Bjerkekretsen mot Kroer.
Se mer: ØB 02.01.2002 (gamle minner ... 1924)

Asper øvre

kongeveien

over Asper til Brekka er kanskje eldre enn den kongelige forordning. Fulgte nåværende veifar til Audenbølveien over til Grinda og Kvilesjø videre til Brekka. Dette er den lengste biten intakt kongevei i Ski, og var i bruk fram til 1861.

gravhaugfelt

(nr 21 på kartet) 400 m Ø for Frestad søndre ved kongeveien fra Asper til Hobøl og Grønnsund. Kan tyde på ferdsel før kongeveiens tid. Området ligger under Frestad gård, men var trolig Aspers gravfelt.

Fladberg

plass S for Sørumveien 250 m SV for Sørum østre. Her dyrket man bl a tobakk under krigen. Se mer: Kalender 1993 juli (dyrking av tobakk)

sel

seterhus fra 1700-tallet. Flyttet fra Telemark og satt opp ved Sørumveien 150 m SØ for Sørum vestre. Det eneste selet i Ski kommune?

Asperud V

Misjonshuset

200 m Ø for Asper øvre ved Asperudvn i Kråkstad stod ferdig i 1929. Huset brente ned for noen år siden. I dag er eiendommen overtatt av et sameie av elgjegere, som har restaurert og utvidet uthuset for å tjene som slaktehus. Bjarne Fladberg var med å stifte jaktlaget i Kråkstad i 1956.

Fagerås

Ø for E18 200 m NNV for Nygård. Ellef Ruud (1887-1965) bodde her det meste av sitt liv. Han var drosjekusk for vognmann Ohnstad i Christiania. Dessuten styremedlem i Kråkstad Idrettslag ved starten i 1907.
Se mer: Kalender 1998 november

gravhaug

100 m SØ for Fagerås

Nygård

Langli

stoppested på østre linje. Se mer: Kalender 1993 november

Langlibakken

ble gjenåpnet i 1928 etter restaurering. Skibakkens alder er ukjent, men det ble arrangert renn her i 1909 med 24 deltakere. Etter rennet i 1939 kan man regne bakkens forfall for totalt.
Se mer: Kalender 1991 januar

Holen

tufter etter husmannsplass fra 1800-tallet 460 m ØNØ for Nygård ved E18.

Myrvoll

plass 400 m S for Asperudvn

Slåttebråtan

ruin etter plass 100 m S for Myrvoll 400 m S for Asperudvn.

Langli

Ødegården

=Kråkås-Ødegården SV for Ringnes ble skilt ut fra Skodbo i 1877

Kråkås

Se mer: ØB 16.05.2003 s29 (foto fra 1922)

Østre Myrer Norøm

Myrvoll

plass S for Tomtervn N for Skodbo gård.

gravhaug

10 m Ø for det NØ-ligste våningshuset på

Skodbo

har gitt navn til grenda Skotbu. Det gis to forklaringer på navnet. Første leddet i navnet kan bety et utbygg /tilbygg, og skulle da vise til husets utseende. At siste ledd betyr bod eller bu, er det ikke tvil om. Den andre forklaringen som kan tenkes, er er at første ledd betyr skudd, - med bue. Skotbu skulle da være ei bu brukt som skytehus ved skyting mot mål.
Gården var kirkegods og hørte til Mariakirken i Oslo. I 1723 er det oppgitt at gårde hadde "måtelig god jord, skog til lastebruk, en kvern til husfornødenhet". I 1643 ble gården krongods, og var det fram til 1699 da en Vebjørn Gundersen fikk kongelig skjøte på eiendommen. Siden har den vært i privat eie, - for tiden fam Rustad.

kvern

rester ved Sandbekken 100 m NØ for jernbanen 150 m Ø for renseanlegget.

Røis

gård i Skotbu. Se mer: Slektsveven nr 1 - 2002 s10, Ski slektshistorielag, Litt om gården Røis i Skotbu Av Karin Linnerud