Strømgården /Sørli ble reist av byggmester Skårud i 1910. Han bodde i huset fram til 1922. Hans kone var jordmor. Da Sleipnæs etablerte sin møbelfabrikk i Ski (ca 1915), leide han lokaler i dette bygget til beiseverksted. Kinoplakater fra Folkets Hus ble hengt opp i vinduene ut mot Nordbyveien. Pølsemaker Schau overtok huset i 1922 og drev kjøttforretning fram til ca 1930. Baker Amundsen fra Oppegård drev deretter en filial for sin bakerforretning her. Fra ca 1938 drev frøken Bredegg kolonialforretning i huset. I 1949 overtok Helge Gjølberg eiendommen og drev moteforretning og systue. Ved nyttår 1953 skiftet huset eier. Reidar Bjørnstad benyttet lokalene til kontorer, og Strøm fikk leie plass til sin manufakturforretning. Gården ble revet i 1975 bl a for å gi plass for veiutvidelser. Se mer: ØB 14.10.2003 s37 (Stømgården 1920-årene) Wergelands Minde (foto) var opprinnelig Henrik Wergelands hus Hjerterom i Pilestredet 31 bygget i 1845. Wergeland døde natten til 12. juli samme år. Våren 1883 kjøpte trelasthandler Marius Gundersen fra Asgjerrud i Ski huset til nedriving og satte det opp igjen i Nordbyveien i 1884, men nå med taket løftet en halv etasje. Ved folketellingen i 1900 i Wergelands Minde en landhandel, en spiseforretning og en baker. Til sammen bodde det her 19 personer fordelt på fem hushold hvor noen kvinner livnærte seg med strikking og vasking. Drosjeeier Ole Antonsen Ruud eide huset fra 1930-årene til han i 1965 solgte det til Brekke & Dahl. William Moe drev her som møbeltapetserer i årene 1983-85.  Se mer: "Ski i gamle dager" fra Ski skolestyre, Follominne 2001 s23 og 2008 s69-79. Kalender 1991 september, 1994 juli, Hilsen fra Follo (s62) Av Birger Løvland Lundeby ble bygd av Hans Petter Bjørnstad. På slutten av 1800-tallet var det landhandel, og en tid var det også privat middelskole her. Eiendommen Lundeby ble i 1907 innkjøpt for 8 000 kr av Ski Andelsmeieri. Andelene var eiet av bønder fra Ski og Nordby. De bygde Meierigården som sto ferdig i 1912. Ski Handelsforening flyttet fra Brogården til Lundeby ca 1920. Rolf Dahl drev kolonial her fra 1926. Bygningen ble restaurert i 1953. Olav C. Jensen drev rørleggerforretning fram til huset ble revet i 1987. Meierigården ble reist av Ski Andelsmeieri i 1912. Meieriet tjente som mottaksstasjon for melk fra gårdene i Ski. Nesten all melken ble sendt videre til Oslo. All transport av melk foregikk med spann, og i 1926 begynte meieriet å selge flaskemelk i Ski sentrum, noe som straks ble populært. I 1937 ble tilbygget mot nord revet, og anlegget modernisert. Lastebiler (Knut Prestrud fra Kråkstad) og senere tankbiler overtar transporten fra gårdene og direkte til Fellesmeieriet i Oslo. Fra 1955 overtar Fellesmeieriet virksomheten, som snart ble nedlagt. Fra 1964 produseres dypfrysere for NEBB, og i 70-årene ble det montert campingvogner her. Paal Aandal kjøpte stedet og drev renseri. Bygget ble revet i 1985 for å gi plass for Skeidarbygget. Se mer: Kalender 1991 september 1999 april, ØB 09.10.2003 s45 (Ski Andelsmeieri ca. 1925) Finstad S Finnstadir = "Finns bosted". Det ligger tre kjente gravhauger rundt gården. Den ene er utgravd, den andre ligger inne i hagen rett V for våningshuset.  Mange løsfunn av flint og steinredskaper er gjort, - 4000 år gamle. Det er funnet kokegroper (en rett ved sidebygningen) og stolpemerker etter hus fra ca år 500. Finstad ble skilt ut fra Sanner i vikingtiden (800 - 1000). Gården har aldri vært kirkegods, men investeringsobjekt for velstående kjøpmenn. Husene på Finstad S ligger i dag på samme sted som på 1600-tallet. Gården var udelt fram til 1823. Da ble nordre Finstad skilt fra. Østre Finstad ble fradelt i 1900, og er nå Finstadtunet (psykiatrisk institusjon). Det var 5 husmannsplasser under Finstad: Ødegården, Berget, Rendimellom, Sandbakken og Midtskog. I 1918 ble Enerheim skilt ut og utviklet seg til Finstadgrenda.  Uthusbygningen ble brent som en øvelse da gårdsdriften opphørte i 1972. Våningshuset er meget gammelt, de nordre to tredeler er i følge tradisjonen fra før 1750. Den S delen ble påbygd da Wilhelm Dietrichon kjøpte gården i 1918. Også stabburet kan være meget gammelt, mens sidebygningen er fra 1800-tallet.  Like N for gården var det tidligere kryssing mellom Åsveien og jernbanen med tregrind og grindvokter som betjente grinda ved togpassering. I 1930-årene ble automatiske bommer montert. På 1990-tallet ble jernbanesporet lagt i tunnel, og det gamle er fjernet. Det nye sporet var i drift fra 1994. Se mer: ØB 25.01.2003 (gamle minner ... 1926), 24.03.2003 (gamle minner ... 1926), 15.10.2003 s39 (foto 1930-årene) [Til toppen]     Siden er sist oppdatert: 25.11.08   << Tilbake en side