Ski stasjon  (Monsrud) ble innviet 1. januar 1879 (foto). Postkontoret åpnet også samme dag. Bygningen var tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix, og ble vurdert til å være av første klasse. Stasjonen var bygget i sveitserstil med laftet tømmer og tungeskifer på taket. Det var to venterom: ett for 1. klasse og ett for 2.-3. klasse. I 3.etasje var det leilighet for stasjonsmesteren.  Ski hadde hatt poståpneri på gamle Kontra fra 1870. Det flyttet og åpnet på Ski stasjon samme dag som det første toget kom i 1879. I 1880 ble det bygd nytt vanntårn for å betjene damplokomotivene. Dette fikk vann fra en dam på Sander Vestre. Senere kom enda et tårn med vann fra Kapelldammen / Ellingsruddammen. Stillverket  fra 1911 var tysk og var plassert i eget bygg på området. I 1942 ble stillverket modernisert og plassert i stasjonsbygningen. Bygningen hadde fra starten et tårn som ble fjernet i 1905. Overbygget mot perrongen ble revet i 1909.   I 1905 var det sju togavganger hver vei til og fra Christiania. I 1891 jobbet 29 Ski-borgere ved Ski stasjon. En av disse var stasjonsmester og poståpner Johan Anton Nilsen som ledet stasjonen med fast hånd. Ved folketellingen i 1910 var det 26 ansatte på stasjonen, og på det meste 33 ansatte i alt. I 1926 var det 6 telegrafister på Ski stasjon, derav en kvinne, Sara Underland (kona til Helge på "Sprengstoffen"). I 1920 kom den velkjente kiosken ved stasjonen på plass. Restauranten på stasjonen gav i perioder gode inntekter, men den siste ble stengt i 1946. Omformerhuset på vestsiden av jernbanelinjen gav strøm til hele Østfoldbanen. Dreieskiva for å snu lokomotivene eksisterer fortsatt. Til Ski stasjonsområde hørte også to tjenestemannsboliger med plass til 8 familier.  Ski gamle stasjon ble revet og et nytt bygg sto ferdig 1989.  I Follominne 2009 s84-90 kan du lese mer om italiaoksetunge og andre sjeldne planter ved den gamle skiftestallen på Ski stasjon. Les en fyldig omtale av Ski stasjon i avhandlingen "Kom, så skaper vi et kulturminne!" 1993 av Bi Five Magnus. Se mer: Hilsen fra Follo (s8-9, 44, 61, 179, 231) Av Birger Løvland, Follominne 1989 s48-57, Kalender 1988 juni, 1990 omslaget og januar, 1991 juli, 1994 februar, 2004 mars, ØB 19.12.2002 (gamle minner ... plankesortering),26.11.2003 s69 (foto 1930-årene), 11.08.2003 s33 (mobilisering 1914?) villa Nygård (1896 - 1977) Tomta til villa Nygard ble overført fra Anton Jensen på Vestre Sander gård til Malla Svendsen, som i 1896 oppførte den bygningen som på folkemunne ble kalt "Mallagården". Fra folketellingen i 1900 det nedtegnet at huset ble bebodd av 19 personer. Blant disse var familien Adolf Refsum, som drev kolonialforretning i et rom mot bakgården i perioden 1898-1909. Lokalene ble senere tatt i bruk som kafé, først med frøken Jansen som vertinne. Fra 1919 drev eieren av gården på den tiden Johannes Wanggaard, "Wanggaards Cafe". Fra ca. 1923 ble denne virksomheten bestyrt av herr Mysen. På denne tiden fantes det et elektrisk piano i kafeen. Det kostet fem øre å høre en melodi. I begynnelsen av 1920-årene hadde bygningen en hybelboer med navn Brown. Dette vakte en viss oppsikt i Ski da mannen var neger og arbeidet som sirkusartist. Da den 4-etasjes store bygningen til Ski Treskofabrikk tvers over gata brant ned i 1921, gjorde Brown en ekstraordinær innsats for å berge Nygård. Johan Stokstad som eide bygningen i perioden 1910-1917, drev salmakerverksted fra uthuset i bakgården. I disse lokalene er det sannsynlig at også Østlandets Blad var etablert i årene 1918-1919. På den tiden var F. Hemmy redaktør for avisen.   Under 1. verdenskrig eide en mann ved navn Baltzersen huset. Hans svigersønn, Johannes Wanggaard, drev senere bakeri fra samme sted. Denne virksomheten ble fra 1922 videreført som O. Hunseth Konditori og Maskinbakeri. Hundseth etablerte også et bakeriutsalg i en leilighet 1. etasje. Bakeriet var i virksomhet ut i 50-årene. Etter at Hundseth overtok eiendommen i 1931, ble denne kalt "Hunsethgården". Fra 1952 til 1970 drev Einar Larsen bakerivirksomheten. Bygningen ble påbygget på nordsiden. Første med en etasje, trolig i 1905. Senere ble dette utvidet med 1 1/2 etasje slik at denne fasaden fikk samme form som hovedbygget. I 2. og 3. etasje var det leiligheter i 20- og 30-årene. Posten drev sin virksomhet fra det første påbygget, fram til 1910. I 1912 etablerte barberer Monsen Ski Barberforretning i lokalene i påbyggets første etasje. Han ble i 1917 etterfulgt av barbermester Pettersen som overdro virksomheten til Karsten Kristoffersen i 1922. Sammen med sin kone og to sønner drev Kristoffersen Ski Dame- og Herrefrisørsa1ong i 59 år i disse lokalene i perioden 1922-1976. I slutten av 1920-årene startet Ole Løkke skredderverksted og konfeksjonsforretning i første etasje. Denne virksomheten ble etter hvert utvidet også til andre etasje. Da Løkke flyttet i 1962, overtok Eriksen & Lislerud lokalene og drev konfeksjonsforretningen videre fram til 1977. I 1977 ble Nygard revet for å gi parkeringsplass til den nye bygningen som var blitt oppført der uthuset til Nygård lå. Se mer: Kalender 1992 november, ØB 28.10.2003 s33 (maskinbakeriet 1925) Refsum  =Refsumgården =Refheim ble bygget av Adolf Refsum i 1909. (Adolf Refsum begynte sin handel i Sanderborg, og etter et opphold i Kristiania kom han tilbake til Ski i 1887) Refheim lå på hjørnet av Jernbaneveien og Idrettsveien.  (foto) . I 1920 overtok sønnen Sigvald Refsum. Hesteskyss kunne hyres herfra. Senere var det stasjonert drosjer på eiendommen. En stor isbinge inneholdt isblokker fra Rullestadtjernet. Blokkene lå under et tykt lag med sagflis. I nyere tid var det isbokser til leie i et stort og mer moderne kjølerom i uthuset. Fra Refheim ble det også i sin tid drevet skatteoppkreving fra bøndene.  Fra 1932 til 1966 ble landhandelen drevet av hans søster Borghild Mørck. Sønnen Knut Mørck overtok fram til 1974, da gården ble revet til fordel for den nye DnB-gården. Se mer: Kalender 1985 august og desember, 1991 november Samfunnsbygningen lå på plassen foran dagens rådhus. Bygningen ble reist av Jørgen Ruud, Bjørnstad og trelasthandler Nore i 1921. Bygningen kostet ferdig med inventar og tomt 230 000 kr. Ski kommunale middelskole holdt til i første etasje i bygningen. Det var kombinert forsamlingssal med scene, gymsal og kino i 2.etg. Vaktmesteren bodde i 3.etg, og i kjelleren hadde Ski sanitetsforening badstubad og karbad. Her er noen middelskoleelever foran scenen i Samfundbygningen. Fortsettelsesskolen 1921 utenfor Samfundbygningen. I oktober 1937 tok det fyr i en filmrull, og hele bygningen brant ned til grunnen. Se mer: ØB 07.05.2003 s45 (elever), 08.08.2003 s29 (Ski barneteater 1928) Svingen lå like SØ for stasjonsområdet. Her holdt fotograf Nielsen til. Nielsen kom fra Idd ved Halden og drev som fotograf i Ski fra midten av 20-årene til slutten av 50-årene. Hans frue, Martha, hadde en hage som var en nytelse for øyet, særlig solsikkene. Ski forsyningsnemnd holdt til i samme huset.  Huseby bygde storkiosken Se-Bra oppe i Skorhaugåsen. Kiosken ble fraktet ned hel nattetid, og plassert på tomta. Fru Huseby overtok hele eiendommen.  Vanaheim  ble bygd i 1896 i dragestil (av russisk gran) med Hans Petter Bjørnstad som byggherre.  I 1900 sto hele Vanaheim ferdig med både stor landhandel, hotell og bolig for to hushold. Eieren hadde sin egen familie, hele betjeningen til forretningen og lensmann Kolbjørnsen boende. Hotellet ble drevet av frøken Kristiane Torgersen, som hadde to tjenestejenter til hjelp. Familien Bjørnstad bodde i 2.etasje og drev landhandel i 1.etasje. I sør hadde de en verandautgang til en inngjerdet, vakker hage.  Forretningen ble overtatt først av Låhne, senere Hans M Hansen og i 1946 av Arne Ulmo fram til 1962. Han flyttet over i Fasaden da denne sto ferdig i 60-årene, og drev forretningen der fram til 1981.  Den 1. september 1914 flyttet ekteparet Bertha og Senor Presthus inn i apotekerleiligheten i Vanaheim. Da Senor døde i 1918, bestyrte Bertha apoteket til 1919. I en årrekke var hun farmasøyt ved Ski Apotek. Fra 1907 til 1933 var det apotek i den sørlige delen av 1.etasje.  Lokalet ble overtatt av frøken Agnes Andersen (fra Holstad) som drev kafé og pensjonat her. Familien Levin overtok eiendommen i 1939 for 150 000 kr. Pål Levin drev restauranten med navnet Pålle fram til rivingen i 1982. Tannlege Arne Kvakkestad og advokat Tormod Kandahl hadde også lokaler her.  I stabburet hadde fru Levin (Elise Brække) forretning for finere dameklær, og systue i 2.etasje.  Uthuset/ sidebygningen med underetasje i tegl og annen etasje i tre. Her var det både boligrom, stall og for, vedbod og utedo; i senere år: skomakerverksted, Ski E-verks lager og kontorer, Ski elektriske (Harald Mørch og senere Arne Kolstad) og et bakeri (Bjørnstad). Stallen i uthuset hadde plass for 11 hester, og her ble hestene tatt vare på mens folk var i byen.  "Fasaden" ligger i dag der Landhandleriets og hotellets stall og uthus en gang lå. Vanaheim ble revet i april 1982 for å gi plass til Fasaden. Se mer: Kalender 1985 omslaget, 1994 mars, 1996 januar, ØB 20.06.2003 s37 (ca 1920), 04.07.2003 s33 (foto ca 1910) Postgården ble reist av trelasthandler A Norum i 1926 etter at A/S Træskos 4-etasjers fabrikkbygning brant ned i 1921. Postgården var Skis første forretningsgård med mange kjente forretninger: tømmerhandler Norums forretning Ski Bygg, Posten fra 1923 til 1959, Titt Inn, Ski manufaktur (fru Stokke), urmaker Lorentzen, fiskehandler Torgersen, en skomaker i kjelleren, skreddermester Løkke og flere. Postgården (Ski Bygg) ble revet i 1994 for å gi plass til Ski Storsenter. Se mer: Hilsen fra Follo (s194 og s239) Av Birger Løvland, Follominne 2002 s98-99, Kalender 1990 august, 1997 juni, 1998 april Sentrumsgården =Sentrum1 var bygd i 1946 og lå S for Postgården. Et tilbygg, Sentrum2, kom i 1959. I annen etasje var det leiligheter for ansatte i Ski Bygg. Ellers hadde vi: Ski Glassmagasin (Grøstad), Postkafé, Titt inn, DnC bank hadde lokaler i Sentrumsgården fra 1959 til 1976, postkontor fra 1959, skoforretning (Hedemann) og flere. Alt ble revet i 1994 for å gi plass til Ski Storsenter.  Ski mekaniske verksted ble bygd i 1920 med gammel murstein (fra Sirkus Verdensteater i Oslo). Arbeidet ble utført av murer Høybråten fra Skaubygda. Brødrene Huseby (Erling, Johannes, Asbjørn og Gunnar) var mest kjent for produksjon av kjøleutstyr for skip. På det meste var det over 200 ansatte med oppdrag over hele verden. Senere ble eiendommen kjøpt av Ski kommune og brukt til bl a brannstasjon. Alt ble revet i 1994 for å gi plass til Ski Storsenter. Se mer: Follominne 2002 s96-98, Kalender 1997 mai Hotellet (tegning Olav Skogseth) Ski hotell ble bygd av Karl Moseby fra Gjedsjø, og hotellet stod ferdig i 1916. Moseby drev hotellet fram til 1920. Da ble hotellet overtatt av ekteparet Rut og Richard Boger som drev det i 20 år. i 1923 ble hotellet påbygget i retning jernbanen. Boger drev hotellet fram til 1940.  Familien Vik eide hotellet fra 1940 til 1948, hvoretter hotelldriften ble overtatt av Margit og Trygve Garsjø. De innredet bl a den smakfulle restauranten "Alladins Hule". Senere overtok familien Vik igjen hotellet og drev det til 1968. Den siste som drev hotellvirksomhet i Ski, var Walter Lie fra Oppegård. Han holdt på til 1972, da hotellet ble solgt til Ski kommune. Den beholdt eiendommen i tre år. Ved et makeskifte i 1975 fikk Pål Levin hånd om eiendommen. Levin solgte etter noen år hotellet til et svensk eiendomsselskap. Er i dag den siste av de eldre trebygninger i Ski sentrum. Les mer:  "50 hus i Follo" (s18) av Olav Skogseth ØB, Hilsen fra Follo (s194) Av Birger Løvland Arveset  lå inntil Idrettsveien V for Sveaborg, der Løkke-/Kvakkestadgården nå ligger. Bygget ble oppført i 1915 hvor en del av materialene kom fra en nedrevet vognstall på stasjonsområdet. Flere forretninger holdt til i bygget: bl a konditori (filial under Romie konditori i Askim), Øhres barberforretning og frøken Sørlies manufakturforretning (overtatt av Elise Brække, før hun flyttet til stabburet i Vanaheim). Frøken Aslaug Sørlie var poståpner i perioden 1919-1923. Redaksjonen til Follo Arbeiderblad har også hatt tilhold her. Se mer: Kalender 1999 september [Til toppen]     Siden er sist oppdatert: 18.03.10   << Tilbake en side