BEGYNNELSEN
Historien til Ski videregående skole starter høsten 1921. Da
begynte undervisningen på Ski Kommunale Høiere Almenskole
med to klasser. Det var en 3-årig "middelskole", en
videreføring av den obligatoriske folkeskolen på 7 år. Etter
middelskolen kunne man fortsette i det 3-årige gymnaset. Men
det skulle gå flere år før det kom et slikt tilbud på Ski
eller andre steder i Follo. Foreløpig var Oslo nærmeste
alternativ.
DE FØRSTE GYMNASKLASSENE
I 1938 fikk Ski sine første gymnasklasser, én på
engelsklinjen og én på reallinjen. Klassene var fullstappet -
den største hadde 47 elever. Undervisningen startet i
provisoriske lokaler, bl.a. Menighetshuset og Salen.
Middelskolen hadde holdt til i Samfundsbygningen på torvet, men
den brant ned høsten 1937.
NY BYGNING - OG KRIGSÅR
I 1939 stod en ny gymnasbygning ferdig i Skoleveien. I dag
holder Ski ungdomsskole til der. Under den tyske okkupasjonen
1940-45 gikk undervisningen sin gang, men ofte med vanskelige
situasjoner på grunn av nazistisk press. Det hendte at noen av
lokalene ble beslaglagt av tyskerne Og elevene kunne bli innkalt
til gymnastikksalen for å høre på nazistiske talere. Noen
ganger improviserte elevene da aksjoner som skapte nervøsitet
hos engstelige lærere. Det forekom også arrestasjoner. Flere
av elevene var aktive i Milorg og drev med våpentrening. En
merkelig ungdomstid - det vanlige kulturtilbudet lå nede og
offentlig dans var forbudt. Desto viktigere ble arrangementer
innad i skolesamfunnet, f.eks. gymnassamfunnet Skiringsheim
(grunnlagt 1939).
ETTERKRIGSTID OG VOKSENDE ELEVTALL
I etterkrigstiden vokste skolen raskt; en stadig større del av
ungdomskullene fortsatte å gå på skole etter avsluttet
folkeskole. Noen gikk framhaldsskolen, men flere og flere tok
realskole (det nye navnet på middelskolen fra 1935) og gymnas.
Realskolen var 3-årig, gymnaset 5-årig. Men de to første årene
var felles med realskolen. Den nye bygningen fra 1939 ble snart
for trang, og deler av undervisningen foregikk i leide lokaler
rundt om i Ski. Fra 1957 til 1966 het skolen Ski
interkommunale høgre allmennskole. De kommunene som da
samarbeidet om driften, var Ski, Kråkstad (slått sammen med
Ski kommune i 1964), Enebakk, Frogn, Oppegård, Vestby og Ås i
Akershus fylke, samt Hobøl i Østfold. Fra 1966 overtok
Akershus fylke driften av skolen, som da fikk navnet Ski
gymnas (1971-76: Ski reformgymnas).
DAGENS SKOLEBYGNING FRA 1968
I 1968 fikk skolen nye og større lokaler. Den nye
gymnasbygningen, som fortsatt er skolens hovedbygning, ble
plassert i skogkanten mellom Skorhaugåsen og Ski idrettspark.
Nytt ved bygningen var at den var innrettet etter
fagromprinsippet. Også andre fag enn de som tradisjonelt hadde
spesialrom (fysikk, kjemi osv.), skulle få egne rom. Selv om
elevtrengselen har gjort at disse klasserommene nå må brukes på
tvers av fagene, har rommene beholdt sine opprinnelige navn som
alternativ til mer upersonlige nummer (f.eks. "Norsk
1", "Historie 2", "Matematikk 1",
"B/C-språk 2", "Engelsk 1"). Et særpreg
for den nye bygningen var også den store aulaen med scene.
Aulaen lå omkranset av klasserommene slik at man unngikk de
tradisjonelle skolekorridorene. Den ble brukt til store og små
arrangementer på dagtid og kveldstid og var samtidig
samlingssted og gangareal i skoletiden. Det meste av aulaen er nå
tatt til bibliotek.
REFORMGYMNAS OG GLANSTID
Samtidig som elevtallet vokste, utviklet det seg en ny
skolepolitikk. Folkeskolen ble erstattet av en niårig
grunnskole, der ungdomstrinnet kom i stedet for realskolen.
Gymnaset ble igjen 3-årig. Etter hvert gikk gymnaset inn i en
lang reformperiode. Ulike modeller ble utprøvd. Fra 1970 ble
Ski et av reformgymnasene (etter "Coward-modellen" de
første årene) med mange flere valgmuligheter for elevene enn i
det gamle linjedelte gymnaset med lik timeplan for alle på
samme linje. Også karaktersystemet og eksamensordninger ble
endret. Skoledemokrati ble et ideal med aktiv elevdeltakelse og
mye møtevirksomhet. Etter hvert fulgte skolen arbeidslivet slik
at femdagers skoleuke ble innført. Den myndige og samtidig åpne
skoleleder i disse forandringstidene var Nils Sjøberg, rektor
fra 1961 til 1986. Han var også sentral i planleggingen av den
nye skolebygningen. Reformperioden betydde økte ressurser til
undervisning, forsøk og samarbeidsprosjekter og falt i tid
sammen med et sterkt elevengasjement, også politisk. Mange
entusiastiske yngre lærere ble tilsatt og bidro til en pionérånd.
Senere elevkull med et litt mer dempet engasjement har nok
opplevd en del mimring om denne tiden.
GYMNASET BLIR VIDEREGÅENDE SKOLE
Fra 1976 har skolens navn vært Ski videregående skole.
Det året ble tradisjonelle skoleslag som gymnas, yrkesskoler,
handelsskoler mfl. samlet under en ny lov om "videregående
opplæring" med en rekke "studieretninger" som
erstattet de tidligere skoleslagene. Samme skole kunne ha flere
studieretninger. Ski beholdt imidlertid sitt gymnaspreg og hadde
den første tiden etter 1976 bare allmennfaglig studieretning.
Senere har skolen også fått studieretning for idrettsfag, og
deretter studieretning for musikk, dans og drama. Den siste
bygger videre på de sterke tradisjonene som skolen siden 1970-årene
har hatt med estetiske fag. Et eget undervisningstilbud for
voksne kom allerede i 1969, og i 1986 startet de første kursene
for fremmedspråklige elever.
SKOLEBYGNINGEN UTVIDES
I mange år hadde skolebygningen vært utnyttet maksimalt.
Trangboddheten var stor, det gjaldt å få plass til de store
ungdomskullene. Og fra 1994 var ikke den videregående skolen
bare et tilbud til en del av hvert ungdomskull. Fra det året
fikk all ungdom som gikk ut av grunnskolen, rett til
tre års videre utdanning. Dessuten gjorde opprettelsen av
studieretningen for musikk, dans og drama at behovet for større
plass økte kraftig. De første årene med denne studieretningen
ble situasjonen avhjulpet med brakker. Men i 1999 ble omsider et
tilbygg til skolen innviet. Det inneholder bl.a. flere
spesialrom for estetiske fag og en konsertsal, som også har
overtatt som skolens største samlingslokale etter at aulaen ble
omgjort til bibliotek.