Oppsand / Asgjerrud

kongeveien

fulgte Oppsandveien fra Kontra (nr 27 på kartet) mot Asgjerrud forbi Oppsandbråten, Sørli og Steinmolbakken ned til Tømt nedre og videre mot Bakkane, opp forbi Bilitt og Nyborg til Tomter.

Nære

gravhauger

200 m SØ for driftsbygningen, 350 NV for tunet, 200 og 325 m NNV, 350 m VNV for våningshuset på Nære.

Nærevann

Høsten 1998 ble det satt i gang et prosjekt for golfbane i området Ø for Nærevann. Se mer: ØB 27.10.1998, 03.12.1998

Skisengmåsan

Se Temaside > industri > torvdrift. Se mer: Glimt fra bygdemiljøet s162-165 Torvstikking - torvstrølag Av Svein B Lie

Haugbo

gravhauger

(18) fra jernalder N for Oppsandveien 350 m V for Oppsand vestre.

gravrøyser

(6) fra jernalder N for Oppsandveien 500 m V for Oppsand vestre.

Vaslestad

vannverk

V for Nærevannet. Ski Vel ved Bråten bygde verket. Falkendal var første ordinære abonnent. Legging av vannledning ble utført som nødsarbeide i årene1934-38. Alt arbeide ble utført for hånd!

Oppsand

nedre, lille

gravhauger

50 m Ø, 350 m VNV for våningshuset på Oppsand lille.

gravrøyser

50 m Ø, 500 m VNV for våningshuset på Oppsand lille.

skålgropstein

500 m VNV for våningshuset på Oppsand lille.

Oppsand V

vestre, øvre Se mer: ØB 21.10.2000 (gamle minner ...)

Oppsand Ø

store, østre Upsandar = "øvre sanner". Sønnichen kjøpte gården i 1923, men solgte den videre til gårdbruker Wergeland fra Rakkestad i 1925.
Mortensen er eier i 2004. Se mer om familiene Mortensen, Nordby og Høibraaten i Kalender 1993 desember

gravhauger

130 m SSØ for våningshuset på Oppsand store.

Oppsandsletta

var tidligere mye benyttet av misjonsforeninger, søndagsskoler og andre til sommerstevner. Blant annet i juni 1951 ble Søndagsskolenes dag i Follo avsluttet her med en festlig tale av sogneprest Brekke.
Se mer: ØB 06.08.2002 (gamle minner...)

Myrer

I 1939 ble det funnet et spinnehjul av kleberstein i dyrket mark på et jorde som kalles Vaslestadstykket.

gravhauger

50 m SSV for våningshuset på Myrer.

skålgropstein

like S for låven på Myrer. Steinen er nå flyttet til plassen utenfor Ustvedthuset ved Waldemarhøy.

Grøstad

ble skilt ut fra Oppsand og hadde navnet Grædastadir. Navneformen endret seg til Grødstadt (1578), og siden 1723 har gårdsnavnet vært Grøstad. Lorentzborg og Kølabonn var husmannsplasser under Grøstad. (Kirsten M Grøstad døde 22.07.1987).
Se mer: ØB 26.02.2000 eller Gamle hus i Follo (s70) Av Olav Skogseth

Nes

Lensmann Kolbjørnsen var en gang eier.
Se mer: Kalender 1987 desember, ØB 01.07.2002 (gamle minner...), 16.11.2002 s26 (hus i Follo)

gravrøys

250 m NNØ for våningshuset på Nes.

Asgjerrud

Se mer: ØB 26.01.2002 (gamle minner...)

kongeveien

går mot S fra veien 200 m V for Asgjerrud. Her gikk kongeveien fra Contra til Onstad sund. Karl XII brukte denne veien på sin retrett fra Akershus i 1718.
Se mer: Follominne 1990 s173 Østgående gren av Fredrikhaldske kongevei Av Bent Skari

Oppsandbråten

småbruk/ husmannsplass =Hundebråten. Byggeår 1872. Mary Jansen (1911-2003) bodde her i mange år. Stedet ble lagt ut for salg i mai 2004.
Se mer: Kalender 1998 omslaget. 

Steinmølen

var en gammel husmannsplass S for Oppsandbråten. -mol = "stein- og grusansamling"

Ødegården

Ringmur etter nedlagt plass, 250 m NNV for Smerta. Rydningsrøyser/-murer etter jordbruk. Epletre. Stor furu 270 cm i omkrets.

Helgestad

opprinnelig to husmannsplasser som i 1805 ble utskilt og solgt fra Grøstad.

Strevopp

Gustav-plassen

130 m S for Strevopp.

Enga

=Asgjerrudenga. Se mer: ØB 18.12.2002 (gamle minner .. 1920)

Smerta

var husmannsplass under Bekkevar, og før det, eid av godseier Bernt Anker. "Godtfred murer" bodde i 2. etg før han flyttet til Strevoppbråtan. Kunstneren Harald Kihle med frue bodde i Smerta noen år på 1930-tallet. Et maleri av Harald Kihle viser Smerta. Den 7. mai 1995 avduket Kåre Karterud en minneplakett på Smerta. Teksten er: Slipp-plass for allierte fly med forsyninger til norske hjemmestyrker. Året etter ble en tilsvarende plakett avduket ved Breimåsan ved Smerta. Ski Golfklubb restaurerte våren 2000 den gamle stua.
Se mer: Kalender 1998 omslaget, 1999 januar, ØB 10.05.1995 (plakett-avduking), 28.03.2000 (Ski Golfklubb), 29.05.2000 (gamle minner ...), 26.09.2001 (Harald Kihle)

Breimåsan

også kalt "Slipp-måsan". Under krigen sørget en beredskapstropp, Q-laget, for at moderne våpen fra allierte flyslipp ble lagret og distribuert. I november 1996 ble en minneplakett om virksomheten til "gutta på skauen" avduket. 
Se mer: ØB 10.05.1995, 12.11.1996 (plakett-avduking)

Peterhytta

7*7 m tuft 80 m N for Asgjerrudtjern. Kjellergrube og svake rester av ringmur.
Se mer: Kalender 1998 omslaget

plass

ruin etter husmannsplass fra 1800-tallet 50 m NV for Asgjerrudtjernet.

Strevoppbråtan

med anneks ligger 100 m V for Asgjerrudtjern. Neppe noe jordbruk her, men heller skogsarbeide fra denne plassen. Gottfred Eriksson (1891-1981) levde alene her fra 1953. Se mer: Kalender 1998 omslaget

Svenskesletta

Karl XII rastet kanskje her da han i slutten av april 1716 i all hast trakk seg tilbake etter et mislykket forsøk på å innta Akershus festning.

Karihytta

6*9 m tuft 120 m ØSØ for Asgjerrudtjern. Kjellergrube og rester av ringmur. Nevnt som Karihytten på gamle kart. Asgjerrudtjern var naturlig vannkilde.
Se mer: Kalender 1998 omslaget

Fredrikshytta

400 m VNV for Dammyrhytta. Vannkilde 30 m mot V. Det er gjort funn av bit av støpegodskjele. Godte-Fredrik lagde knekk som han solgte framme i bygda. Materialene fra hytta er brukt i sidebygningen på Granheim ved Bjørnebråten.

Bjerkebekk

er opprinnelig en husmannsplass, og ble gitt til KFUK-speiderne i Ski. Innvielsen fant sted 29.05.1963, og talen for dagen ble holdt av ingen ringere enn B L D Brekke - tidligere landsspeidersjef for guttene. De feiret således 20-årsjubileum i 1983. Mellom Bjerkebekk og Smerta ble det høsten 1981 funnet en pilspiss av flint. Hytta er senere blitt disponert av Ski Røde Kors.
Se mer: ØB 16.12.1996.

[Til toppen]     Siden er sist oppdatert: 14.05.06   << Tilbake en side