Waldemarhøy  
      bygde- og
      kultursenter

Waldemarhøy
bygde- og
kultursenter


    Hjem til 
    startsiden
    for Ski
    historielag

Ski
Historie-
lag


           gravhaug
           ved
           Løkenveien

gravhaug
ved
Løkenveien


       Se mer om:
      Ustvedthuset  
      fra 1740

Ustvedt-
huset
fra 1740

Forside=
startside

Program og
aktiviteter

Info fra
historielaget

Styret

Vedtekter

Opplysninger fra ulike områder i Ski
Kartside

Opplysninger om ulike temaer fra Ski
Temaside

Steinalderboplassen på Stunner

Kortfattet historie
Ski blir til

Østby / Tomtervn

Her kan du se et kart 18 over området
Tur nr 6 og 27 i Turbok for Ski anbefales
personer
(på biltur 1927) Se mer: ØB 15.04.2000 (gamle minner...)
Nordbyhagan
gravhauger
225 m Ø, 170 m, 250 m ØNØ for driftsbygningen på Mellegård.
Mellegård
Nordby
Se mer om familien i Kalender 1993 desember, ØB 04.02.2003 s29 (1. juledag 1944)
gravhauger
100 m, 180 m og 315 m Ø, 440 m ØNØ for våningshuset på Rådim Ø.
Rådim Ø
Haga
gård; med Kråkstad Møbeltapetserverksted (www.kmtv.no/). Mangeårig ordfører i Kråkstad, Ivar Haug, bodde på Haga.
Se mer: Kalender 1987 november, Follominne 1986 s83 Uthushistorie i Follo ... Av Olav Hjulstad, Kalender 1987 november
smie
V for Kråkstadelva N for Stasjonsvn. Ble drevet av far til brødrene Huseby som senere bygde opp Ski Mek.
kornmagasinet
N for stasjonen er fra 1918, og skulle sikre matforsyningen i bygda. Det er et stort og solid bygg i 4 etasjer. Se mer:
meieriet
(=Åsli) er en murbygning fra omkring 1900. Her var mottakssentral for melk fram til 1946. Fra 1. november begynte Knut Prestrud bilrute som hentet melkespannene på gårdene.
Se mer: Follominne 1988 s71-77 Meieribygget og kornmagasinet ved Kråkstad stasjon Av Johs Bieltvedt, Glimt fra bygdemiljøet s110-114 Litt om samvirket i landbruket i Kråkstad Av Per Bergsvik
Midtsem V
Villa Midtsem
Eldste hus i Kråkstad og Ski? Er også kalt Raustua (foto). Var en periode landhandleri. En skomaker ved navn ? holdt også en gang til her. N for huset er det på dyrket mark funnet 3 kokegroper som nå er fjernet.
Heimdal
lå SØ for brua over Kråkstadelva og S for Stasjonsveien. Huset ble bygget i 1900 av Kristian Tronås, som var smed på andre siden av Kråkstadelva. Se mer:
Kråkstad Brug AS
Albert Kristoffer Juelsen var med og startet bedriften i 1923, men den ble lagt ned allerede i april 1928. I juli 1925 ble bruket rammet av en alvorlig brann. Men takket være mannskaper fra Oslo, ble skadene begrenset.
(flyfoto fra 1959) (noen arbeidere)
Se mer: Slektsveven nr2 2002 s6 om fam Juelsen, ØB 22.11.2000, 12.07.2001 (gamle minner...)
Berger
Edgar og Unni overtok butikken etter Johan Bjoner i Stasjonsveien 4. april 1960, og gav seg først etter 40 års drift våren 2000.
Se mer: ØB 24.12.1996 s6, 05.12.1997 s10 (...og kulda setter inn), 29.04.1998, 14.04.2000 s40, 27.04.2000 s13, 02.05.2000 s8
sentrum
Se mer: Hilsen fra Follo (s68) Av Birger Løvland, Kalender 1987 juli, 1997 april
Kråkstad stasjon
Den aller første jernbanen i Norge ble åpnet i 1854. Østfoldbanens indre linje med stasjon (foto) i Kråkstad ble innviet i 1882. Se mer:
Posten
er bygget nærmest stasjonen mot SV. Det ble påbegynt 01/08/1937, og stod ferdig 13/02/38. Huset rommet post, telegraf, herredskasse og Kråkstad & Ski sparebank. Postvirksomheten flyttet inn i nybygg på sørsiden av Stasjonsveien, men filialen på Kråkstad ble nedlagt på slutten av 1990-tallet. Per Ludvig Bergsvik eier bygningen nå i 2000.
Solvang
Huset sør for posten og stasjonen. Ludvig Brekke bygde huset før 1900. Han drev kolonial her inntil han solgte til Johan Ambjørnrud som fortsatte. Se mer:
bakeri
i huset V for stabburet til Solvang. Baker Eriksen kjørte også drosje. Johnsen overtok driften, men sluttet før krigen.
Tømt øvre
Se mer: Follominne 1986 s83-84
gravhauger
5 stk 200-300 m V for Tømt øvre.
Tronås 
Hans Kristian Tronås var en av de mange som emigrerte til Amerika. Han dro ut i 1903 bare 16 år gammel sammen med sin onkel Ole Martin, men kom tilbake og overtok gården Tronås i 1919. Denne drev han så til 1945, da han solgte den til sin svigerinne, men han ble boende i Kråkstad til han døde i 1977, over 90 år gammel.
Les mer om han i Follominne 2001 s52-56 En utvandrers historie Av David Dahl og Per A Krogstie
Se mer: Kalender 1988 oktober, 1996 oktober, 1999 september, Gamle hus i Follo s80 Av Olav Skogseth eller ØB 29.04.2000 s23, 25.02.2003 s33 (1930), 04.06.2003 s49 (julebukker 1917), 06.05.2003 s53 (tresking 1920)
gravhauger
120 m ØSØ, 210 m SV for eldste våningshus, 20 m NØ for SØ hjørne av eldste våningshus på Østby V.
Østby V
har mange registrerte oldfunn; bl a fragmenter av oval spenne, kleberkar, 2 skafthulløkser, slipestein og dessuten funn av 6 spinnehjul, 3 flintknoller
gravhauger
75 m VSV for våningshuset, 375 m SØ for driftsbygningen på Østby Ø
Østby Ø
(foto ca 1915) Den 30. april 1716 ble det folksomt i Kråkstad. Carl XII måtte oppgi beleiringen av Akershus Festning. Se mer:
Se mer: Follominne 1999 s30-34, Kalender 1994 september, ØB 05.12.2001 (gamle minner...),  Kalender 2006 okt
Tomtervn
(flyfoto) kongen red her 18. juni 1814. Se mer: Kalender 1991 januar, ØB 15.04.2000 (gamle minner...)
gravhauger
fra jernalder 120 m NØ for driftsbygningen, 170 m SØ, 170 m NØ for Midtsem nordre.
Midtsem N
Se mer: Follominne 1986 s82-83 Uthushistorie i Follo ... Av Olav Hjulstad
gravhauger
fra jernalder 270 m NØ for driftsbygningen på Midtsem søndre.
Midtsem S
(=Missum). Ottar Opsand og kona Astrid drev gården sammen i årene 1939-1961 da Ottar døde. Astrid var født i Idd og kom til Kråkstad i 1939. Hun døde 91 år gammel.
Olsen Per
Se omtale i ØB 11.01.97
Bieltvedt
Se mer om familien: Kalender 1996 juni
Rud
Hjell
gård. Fra nyttår 1879 ble Østby krets skilt ut fra Kråkstad Krets med skole på Hjell gård fram til 1920.
 Se mer: ØB 21.03.2003 s37 (1903), Kalender 2012 des
dammene
Dovre
forsamlingslokale. Nå borte. Lå 400 m Ø for Midtsem søndre langs skogsveien under kraftlinja. Se mer: Kalender 1990 juni
Sandaker
lå i Oppsandskogen 750 m Ø for Midtsem (Missum) S ved veien til Sørum Ø.  (foto fra 1898) (foto fra 1916) Skreddermester Anton Karlsen kjøpte og brøt opp Sandaker fra 1885-1924, Karl Anton Karlsen Myrvoll 1924-1930, Kåre Gustav Øyen og broren Håkon Carl Fredrik Flor Øyen (født 1936) kom også herfra. Håkon var utdannet ved Schous Tekniske skole i Oslo. Han kjøpte opp store landeiendommer i staten New York, og fikk skipet over en norsk bolig som ble satt opp på eiendommen. Han døde 1995 i USA.
Se mer: Kalender 1989 august, 1993 juli, ØB 25.10.2000 (gamle minner...), 21.02.2003 s37 (1955), 04.10.2003  s37 (foto ca 1898)
kvern
rester 70 m NNØ for øvre Bakkane. Brønn /vannhull 20 m Ø for kvernruinene.
Bakkane øvre
Aksel og Anne Hansen bodde her. Han var kunstmaler og malte blant annet portretter av Johanne og Aslaug Bieltvedt, samt et av Karen Nordby. Et maleri av Kråkstad sentrum eies for tiden av Per Ludvig Bergsvik. Anne Bakkane solgte til Knut Andersen som eier stedet i dag. Han har to søsken: Marit og Marianne Andersen. Den sistnevnte er ansatt ved Operaen i Stockholm.
Bakkane nedre
Karl og Josefine Carlsen var eiere, men Josefine døde tidlig, og Karl hadde i mange år sin svigerinne Mathilde boende hos seg.
Rud teglverk
200 m NNØ for avtaket til Granerud fra Tomtervn. Det var omkring 1750 at Halvor Christophersen, eier av Rud 1761-1783, og Peder Rasmussen, eier av Mellegård 1758-1804, anla dette verket. Virksomheten opphørte antakelig i 1830-årene.
Noen særlig stor produksjon har det neppe vært, skal en dømme etter den grunnleie som ble gitt til Rud, nemlig 500 brente takstein pr år. Dessuten er det sannsynlig at steinen er formet for hånden.
Se mer: Temaside > teglverk,
Glimt fra bygdemiljøet s166-168 Teglverksvirksomhet Av Svein B Lie
sagdam Rud sag Jørgenrud S
Hestehagan
plass som lå på jordet 100 m NNV for potetkjelleren til Missum vestre. Helge Furu har restaurert overbygget til kjelleren (2007), og den er blitt et et lokalt turmål.
Nordli
(også kalt "Ræva") plass 100 m V for Hestehagan. Bare låven står igjen.
Kølabonn
Kølabonnsletta 200 m Ø for Hestehagen. Navnet kan tyde på kullbrenning i området.
Ås gård
med plassen Pina som har gitt navn til Pinadalen inn mot Vientjern.
Norli nordre = Granerud
 i dagligtalen, en husmannsplass? Eller Nøda som plassen ble kalt tidligere. (foto ca 1915)
Se mer: ØB 16.10.2000 (gamle minner...)
Norli søndre
= skytebanen Granerud.
skytebane
med rester etter gammel standplass V for parkeringsplassen på ruin etter plassen Norli (ved Granerud). Vei-bommen ble satt opp i 1989.
Granbråten
(tidligere: Gravbråten) ble kjøpt av Trygve og Marie Loise "Mise" Lindeman. De omdøpte stedet til Granbråten. Se også Steinum.
Nåværende eiere (2003) har skiltet en egen turvei over eiendommen, hvor de ønsker turgåere velkommen. Et sjeldent tiltak som fortjener honnør!
Se mer: Kalender 1986 omslaget, 1993 mars, ØB 12.12.2002 (gamle minner .. 1924), 22.11.2002(gamle minner .. 1924), 11.01.2003 (gamle minner .. 1935)
Lier
plass 100 m N for veien til Granerud.
gravrøys
375 m SØ for driftsbygningen på Jørgenrud S (foto).
Se mer: ØB 25.08.1995 s10 Gravrøysa på Jørgenrudåsen Av Henning Bergersen
Nyborg
(=Kløfta) under Østby gård er nå revet. Kvelden 4. august 1754 ble tre mennesker utsatt for et rovmord her. Den 60 år gamle plassmannen Ole Hansen ble funnet utenfor stua, tilsynelatende slått i hjel med en øksehammer, mens liket av hans 74 år gamle kone, Helga Eriksdatter lå på stuegulvet i glørne av den påtente og nedbrente stua. Den 23 år gamle tjenestejenta Helvig Eriksdatter lå forkullet ute i svalgangen. Murmester Ole Hansen var ikke kjent som mors beste barn. Derfor ga bygdefolket plassen navnet Helvete. Les mer i Follominne 2004 s121-137.
  Se mer: ØB 13.12.2002 (gamle minner ... 1924),
3 gravrøyser
40 m NV for Nyborg.
gravfelt
4 hauger 70 m V for Nyborg.
Bilitt
kalles området ved avkjøringen til Granerud fra Tomtervn. Oppfordrer vegfarende til å vente litt. Har det ligget et vertshus her? S for Tomtervn lå Østby-saga.
Steinum
= Jørgenrudbråten. Husmannsplass under Søndre Jørgenrud gård. Tomten ble skilt ut fra hovedbølet, og kjøpt av Peter Lindeman til hans sønn Trygve Lindeman og hans kone, Marie Loise "Mise" Lindeman i 1927. Se mer:
Tyrigrava
Kristian Tyrigrava (foto) var født i Kristiania, og kom til Kråkstad rundt 1900. Her ble han husmann i Tyrigrava under gården Ruud. Hans andre kone, Rikka, tok skurejobber. De siste år av sitt liv (til 1921) bodde Kristian ved Vientjern på plassen Kjensli under Vien gård i Hobøl. Se mer: ØB 17.10.2001 (gamle minner...)
Telterud
ved Tomtervn, tidligere med snekker- og hjulmakerverksted.
Se mer: Glimt fra bygdemiljøet s215-217 Hjulmakerverksted i Telterud Av Knut Solberg
Mellegardshølet
= Hølet øvre/nordre, 800 m NNØ for Ås gård. Rester 4*4 m av en nedlagt plass, som blir kalt Hølet, er forholdsvis tydelig. Spor etter en mulig brønn 50 m i SØ. Dyrkningsspor i Ø og N. 
Finere damer/fruer brukte benevnelsen: Hullet! 
Rådimshølet
= Hølet nedre/søndre, 500 m ØNØ for Ås gård. Rester 4*8 m av en nedlagt plass som blir kalt Hølet. Kjellergruben og rester av en ringmur er tydelig. Ei fin og flat helle viser inngangspartiet. En brønn ligger 50-100 m i SV, og 2 brønner VNV ca 50 m unna. Rester etter en potetkjeller med tre-tak 100 m S for Hølet. Kona her røykte krittpipe. Spor i snøen viste hvor Emil og Stina hadde vært og "lånt" høy. Ingen ble anmeldt, dette var en form for nødhjelp og fordeling.  Av de to plassene var denne lengst bebodd, til ca 1920.
På butikken fikk de høre at det var nedkommet et barn i Hølet søndre. Noe senere ble det fortalt at nå var det også kommet et barn i det andre hølet (Hølet)!
bygdeborg
600 m NØ for Ås gård (nr 26 på kartet). Kirkåsen eller Løråsen på Rådim østre er bratt på alle kanter, unntatt mot N, hvor vi naturlig nok finner en 73 m lang steinmur for flere palisader mot N og NØ.  Høyden er en snau halvmeter.
Naturlige hindringer i andre retninger. Arealet er ca 8 da stort, og borgen kan ha gitt skjul både for folk og buskap. Bygdeborgene dateres vanligvis til folkevandringstiden. Her en tegning av hvordan det kunne ha vært.
Se mer: Follominne 1976 s26-32 Bygdeborgene i Follo Av Steinar Sørensen, ØB 24.05.1996 s13 Bygdeborgen ved Høleåsen Av Henning Bergersen; Follominne 2010 s166-167
Tyrigravåsen
hadde i tidligere tider en varde.
[Til toppen]     Siden er sist oppdatert: 29.11.11   << Tilbake en side

Natur- og
kulturstien på Hebekk

"Turbok for Ski"
Alfred Gustafson

Bieltvedt gård i Kråkstad av
Johs. Bieltvedt

Bøler gård på Langus i Ski
av Arne Fjeld

Rullestad gård gjennom tusen år
Chr. J. Sundby

Follo Avis Lokalhistorie
www.folloavis.no

Ski kommune: Lokalhistorisk
fotoarkiv

Ski kommune: Lokalhistorisk
digitalkart

Ski Slekts-
historielag:
www.skislekt.no

Husmannsplasser på Langhus (Rolf Yttereng)  URL:
www.yttereng.no

Ski historielag, Postboks 435, 1401 SKI 

Stiftet 1974

Bankkonto:  1612 60 35946

[Melding til WEBsnekker]