Karlsrud / Boger / Langen

gravrøyser

fra jernalder 200 m ØNØ, 275 m NØ og 300 m NNØ for våningshus Eikjol nordre.

gravhauger

fra jernalder 275 m ØNØ for våningshus Eikjol nordre.

Damgård

eller plassen Dammen ligger ved dammen som demte opp Karlsrudtjernet. Olga Jensen var datter på husmannsplassen. Plassen er nå solgt, og jorda drives ikke lenger.
Se mer: Kalender 1998 oktober

ruin

etter hus 140 m NØ for Sterkerud.

Sterkerud

hytte for Langhus speidergruppe (foto) innviet 25.09.1932.
Sterkerud var en av to husmannsplasser med samme navn under Store Karlsrud. Den andre plassen lå rett NØ for nåværende hytte. Tømmeret til hytta ble gitt av grunneieren, Erichsen på Tallaksrud.
Sterkerud har vært et senter for speiderne fra Langhus og Ski, og stedet er også et populært utfartssted, om sommeren og spesielt om vinteren. Under krigen var det småhirden som regjerte her, men at hjemmefronten hadde et våpenlager i sørsiden av kjelleren, visste de ikke!
Se mer: Kalender 1987 september, 1993 februar, ØB 24.02.1996 s20-21, 02.12.2000 (gamle minner...), 21.09.2001 s32,  08.07.2002, 26.07.2002, 02.09.2002, 07.10.2002 (gamle minner...)

Karlsrud

store. Helge Karlsrud døde 25.06.87.

Sandgrop 

Eikjol nordre

Her bor Karin Ekjord Hope og Geir Harald Iversen.

Eikjol midtre

Eier er Erik Horgen.

Eikjol søndre

= Gryteland. gammelnorsk "grjot" = stein, land med mye stein

Solberg Ø 

NV for Stunner ble trolig besøkt av bosettere samtidig med det mer kjente Stunner. I 2005 ble det stadfestet flere funn av flintrester etter redskaper av samme alder som Stunnerfunnene. Solberg Ø er trolig en steinalderboplass på nivå med Stunner. Se mer: ØB 19.01.2006 s22

Rumpa Sandvoll

Pungen

tidligere husmannsplass. Var i en periode Oslo Bokbinderforeningens feriehjem men er i dag Buddhisttempel.
Se mer: ØB  02.08.2000 s3, 05.07.2001 s40 (besøk fra Tibet), Nationen 17.08.2002 s18-19,

steinlegning

70 m Ø for Sørli.

Sørli

Plassen er nærmeste nabo til Stunnerfunnene. Oscar Spång med datteren Borghild bodde her fram til slutten av 1950-tallet. Oscar Spång døde i 1957. 

Graverstua

er det egentlige nordre Stunner og ligger 300 m V for dagens tun. Andreas Hansen (f 1815) var kirkegårdsgraver og forpaktet stedet i mange år. Johannes Mikkelsen (1888- ) kom til Graverstua i 1901, da foreldrene kjøpte småbruket. Senere ble Engershagan kjøpt til. I 1928-29 ble det bygd nytt hus på Engershagan, og familien flyttet dit. De gamle husene på Graverstua ble da fjernet.
Se mer: Kalender 2003 april

Engershagan

I 1928-29 ble det bygd nytt hus på Engershagan, og familien Mikkelsen flyttet dit. Stedet går i dag under navnet Nordre Stunner.
Se mer: Kalender 2003 april

Stunnerfunn

(nr 28 på kartet) Graverstua = Sørli = steinalderboplassen. - I februar 1929 innbrakte Johs. Mikkelsen til Universitetets Oldsakssamling 8 flintstykker fra jordet ved Sørli (foto fra 1999), ca 170 m o h. Brødrene Hans og Sverre Mikkelsen ble hedret (foto) ved åpningen av utstillingen i Ski Rådhus 1996. I kulturminneåret 1997 ble Stunner valgt til Ski kommunes kulturminne.  Her er et foto med arkeolog Lil Gustafson flankert av Hans og Sverre der Graverstua stod. Oscar og Borghild Spong bodde også her en del år. I oktober 2004 ble det avduket en merkestein med minneplate for Stunner-funnene. Steinalderboplassen er fredet.
Se mer om funnene:
Se mer: Follominne 1998 s70-80 Steinalderpionerene på Stunnerøya Den eldste boplassen i Akershus Av Lil Gustafson, Follominne 1994 s5-6 Stunnerfunnet i Ski Av Svein Risdal, Kalender 1999 november, ØB 23.09.1994 s20, 27.09.1996 s20-21, 03.10.1996 s14-15, 07.10.1996 s15, 11.09.1997, 13.05.2000, 29.09.2004 s20-21, 04.10.2004 s13

Stunneråsen

(208 moh) ligger 500 m NNØ for det trigonometriske punktet (204 moh) som feilaktig er kalt Stunneråsen på NGOs kart. Denne åsen heter egentlig Stokstadåsen. Johannes Mikkelsen (f 1888) har fortalt at Meteorologisk Institutt hadde en værvarslingsmast på Stunneråsen i Ski. De første varslene ble gitt med flagg, senere med figurkombinasjoner.
Se mer: Glimt fra bygdemiljøet s226-227 Værvarsling i gamle dager Av Hans Mikkelsen, ØB 17.03.1997 (helgens tur)

Vellumstadvika

Arne Karlsrud fikk oppført et forretningsbygg på 221 m2 rundt 1950. Her var kolonialforretning, kafé og småindustri (fyllepennfabrikk). Se mer: ØB 12.04.1950

Kile

skibakke

Bogerbakken lå 100 m NV for Boger N og var i flittig bruk fram til 1950-60 årene. Siggerud IL kjøpte hoppbakken i 1956 av Skiklubben Skimt. Det oppbygde trestillaset er forlengst falt ned og fjernet.

Stunner N

het opprinnelig Stufnar, men på 1400-tallet Stufnum = "trestubber". Var en ødegård, og ble gitt til Ski kirke, og var kirkegods fram til 1723 da Ski kirke kom i privat eie (major Hansteen). Opprinnelig Graverstua /Sørli, men tunet er nå flyttet til Engershagan. (foto fra 1999). Johannes Mikkelsen (1888-1970) og hustruen hadde 7 barn: Erling (-1982),  Sverre (02.11.21-05.05.98), Hans (1925-06.04.97), Georg, Nils, Helge og Marit.
Se mer: Kalender 2003 april

Langen

vannet strekker seg 10 km gjennom nordre del av Ski (flyfoto tatt mot sør, Mjøvik ned til høyre). 

sag

med en steindam nær Bogerbråten. Dammen revet i 1955. Senere dampsag som lå like N for Buvannet. Denne brant ned midt på 1950-tallet. Her et foto av arbeiderne på saga, og pilarene som er igjen.
Se mer: Follominne 1954-1959 s9-13 Litt om sagbrukene i Follo i eldre tid Av Hans Krag, ØB 14.03.2003 s37 (arbeidere 1920)

Bogerkollen

ble bebygd med en tømmerhytte i 1933-34. Bogerkollen ble et yndet utfartssted for Skis befolkning, særlig vinterstid med Gaupesteinsløypa rett utenfor. Stedet ble også brukt som festlokale, og under 2. verdenskrig var det også tilholdssted for Hjemmefronten. I 1942 ble hytta solgt til Oslo-firmaet C. Frogner, som benyttet den til firmahytte. Utleievirksomheten fortsatte imidlertid, til glede for bl. annet Ski-russen. Hytta ble kjøpt tilbake fra C. Frogners konkursbo i 1965 av Eva og Sven Tore Boger (død 2006), som bygget nytt hus på Bogerkollen.

Boger

nevnes allerede i 1387 under navnet Boghom. Boger Landhandleri ble etablert i 1934 av Alfhild og Sven Boger. Landhandelen (foto 1950-årene) gjenåpnet torsdag 25. mai 1950 med Randi Hunstorp som innehaver (ØB 22-5-1950) Senere drev Margot og Jens Myhrer fram til nedleggelsen i 1960.
Se ØB 16.02.2000 (gamle minner...), 25.03.2003 s37 (foto 1953), Kalender 2005 juli.

husmannsplass

Ø for Buvannet

telefonsentral

Den første automatsentralen i Ski lå i bakken S for Boger.

Bergseng

Sigurd Bergseng (27.12.1880- ) var bonde og en dyktig sagmester. En tid medlem av jordstyret og forsorgsstyret i Ski.
Eies nå av Egil Svarthoel fra Enebakk.
Se mer: ØB 22.12.1950

[ Toppen ] Siden er sist oppdatert: 06.01.08 << << Tilbake en side