Siggerud / Taraldrud

Sørmarka = Skimarka

Taraldrud

bolighuset oppført på 1500-tallet, og driftsbygningen på slutten av 1700-tallet.

Taraldrudveien Taraldrudhytta

fangstgraver

3 stk fra jernalder /middelalder 400 m S for Myrertjern, 450 m VSV for Elgsrudtjern og 650 m NØ for tunet på Taraldrud. Kalt gråbeingroper og ulvegraver, men var kanskje mer for elg? Den siste ulven i Ski ble skutt av Berger fra Kråkstad.

Assuren

Se mer: ØB 29.09.1995 s16 (Assuren)

hulvei

med uviss datering 350 m NNØ for Kloppa. På kart fra 1800-tallet er området mellom hulveien og Vevelstadveien benevnt som Rideveismyr.

Kloppa

ved Assuren er tidligere husmannsplass under Vevelstad. Siste beboer flyttet i 1984, og våningshuset ble revet i 1985.
Se mer: ØB 21.04.1997 siste side, 16.05.1997 siste side

Askedalen gudebilder hytterester Langåsen Slettåsen

Grønslett

var husmannsplass, og skysstasjon V for Grønslettjern fram til rundt 1860. Er trolig Siggeruds eldste bygning. Skysstasjonen er tegnet inn på kart fra 1790.   Dette skal opprinnelig ha vært ei gammel husmannsstue flyttet hit på 1800-tallet. Den skal i følge tradisjonen ha blitt påbygd et rom mot N etter flyttingen. Grønslett hadde tillatelse til å selge 700 potter brennevin årlig mot en avgift på 4 skilling per pott til veifarende mellom Oslo og Enebakk. I 1846 var Grønslett og Kontra de eneste stedene i kommunen som hadde skjenkebevilling. Kongeveien kom forbi Klemma > Gjevik > Borgå >Greverud S > Lille Bru > Grønslett videre over Galteryggen i Siggerud  til Oslo. Blant andre reiste Oscar II her. I dag er den gamle skjenkestua på Grønslet overtatt (1994) og restaurert av Kiwanis, som bruker stua som møtested og for utleie.
Se Mer: ØB 13.09.1997 s52 (skysstasjon, 15.09.1997 s14 (kultur), Kalender 2008 juli

veikryss

(nr 3 på kartet) 100 m S for Grønslettjern hvor tre generasjoner Siggerudveier skilles. Den eldste var den som fortsatte som Brusagaveien og gikk om Lille Bru til Gjevik og til Vik i Enebakk, før dagens Enebakkvei ble anlagt omkring 1860.

Siggerudbråten

mellom Bråtetjern og Siggerudveien. Se mer: ØB 03.04.2002 (gamle minner 1924)

plass

tufter av Møllerenga 70 m Ø for Sagatun.

plass

tufter av husmannsplassen Siggerud-saga nordre 70 m SV for badeplassen ved Bråtatjern og 80 m ØSØ for avtak Siggerudveien /Siggerud-saga.

dam

SV i Bråtatjern.

kvern

vanndrevet, SV for Bråtatjern.

sag

(nr 2 på kartet) =Siggerud-saga lå mellom Bråtatjern og Grønslettjern (mer tekst). Vannsaga ble flyttet 80 m mot N i 1904. Kolbjørn Moseby omkom her på Siggerud-saga i en arbeidsulykke i 1938. Han bar planker og gled på det snøglatte underlaget. Saga var i ordinær drift fram til 1939, men var i mer tilfeldig bruk fram til siste skurd i 1943. Saga ble revet i 1957, og dammen stengt i 1959.
Se mer: ØB 13.08.1999 s12-13

Siggerud gård

(tegning utført av Olav Skogseth) Navnet trolig etter mannsnavnet Siggi eller kvinnenavnet Sigga. Rud er rydning. Vi vet ikke så mye om Siggerud gårds eldste historie, bortsett fra at den i middelalderen sannsynligvis tilhørte Mariakirken i Oslo. I 1660-årene tilhørte gården borgermester Nils Lauridtzen i Oslo. I 1680 hadde den rike assessor Anders Simonsen overtatt Siggerud. Lensmann i Ski, Christian Jørgensen Brochmann, kjøpte gården i 1704, og den forble i familien helt fram til 1846. I 1905 solgte overrettssakfører Johs. J. Bruun gården til Aksel Bakken. Året etter ble den solgt videre til trelasthandler L. Sundby. I 1912 begynte Kråkstad (og Ski) kommune å benytte forkjøpsretten til større skogeiendommer. Ved en  høyesterettsdom i 1917 måtte Sundby gi seg, og gården med skog og sag ble kommunens. Siden har Siggerud tilhørt kommunen, bortsett fra noen år under krigen.
Ved folketellingene var det i 1801 fem husmannsplasser, i 1865 åtte og i 1900 sju.
Plasser under Siggerud gård var: Hyttenga, Tangenhagen, Siggerudtangen, Grønslet, søndre og nordre Siggerud-saga, Møllerenga, Siggerudbråten og Barli. De tre først nevnte ble i slutten av 1960-årene det Siggerud sentrum vi kjenner i dag.
Les mer i "50 hus i Follo" (s106) av Olav Skogseth

Grytebråtan

tufter av plass 350 m Ø for Grønslet.

Sværsvann

Siggerud kapell

Papirer om bygging ble signert av kong Haakon 7. allerede i 1905. Kapellet er tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen og er oppført i laftet tømmer. Arkitekturen er preget av nasjonale strømninger og er inspirert av de norske stavkirkene.  Kapellet har ikke vinduer mot N, - dette fordi alt ondt kom derfra. Bygningen er oppført ved iherdig dugnadsinnsats, og ble innviet i desember 1905.  Den gamle klebersteins døpefonten fra Kråkstad kirke fra rundt 1150 befinner seg nå i Siggerud kapell. Kirken fikk elektrisk lys i 1920. Smijernslysekronen ble derfor tatt vekk i 1955 fordi den bare samlet støv. Håkon Gjevik tok vare på den, og fikk den restaurert som lysglobe tilbake i kirken 40 år senere. Se mer:
Se mer: Follominne 1973 s52-54 Da Skogbygda i Ski fikk eget gudshus Av Birger Henrik Fossum, Kalender 1987 august, 2001 (omslaget bakerst: Kjell Overrein), ØB 04.06.1993, 22.12.1995 s13, 02.01.1996 s3 (døpefonten), 25.01.1997 s28, 26.04.1997 s20-21 (bygdeorganisten), 10.02.2001 (gamle minner 1925), 20.09.2005 s13

Siggerudhallen